Kvinnekamp i Kandahar

KANDAHAR (Dagsavisen): 16 år gamle Nadia satt på skolen som vanlig da panikken brøt løs.

– Plutselig hørte vi noen høye rop. Jeg skjønte det var noe på gang, sier den eldste søsteren i en søskenflokk på ni. Rasende demonstranter sto utenfor porten til Zarghona Lesa, den største jenteskolen i Afghanistans nest største by Kandahar.

Nadia forteller at demonstrantene forsøkte å ta seg inn i skolen. Men rektoren handlet raskt og låste porten for å hindre at demonstrantene kom seg inn.

– De slo på porten og ropte slagord som «død over Amerika». Jeg ble selvsagt redd, men alt jeg tenkte på var mine yngre søsken som oppholdt seg i forskjellige klasserom på skolen.

Blant de 2.000 jentene på skolen, var også Nadias fem yngre søstre. De neste minuttene skulle bli lange og dramatiske. Nadia løp rundt i skolebygningen for å finne søstrene. Redselen var tydelig blant jentene som løp i korridorene. Alle prøvde å finne et sted å gjemme seg.

– Jeg forsøkte å beholde roen. De yngre barna gråt og var redde. De ville hjem til mamma og pappa.

Antent av koranen

20. mars satte en pastor i en mikroskopisk menighet i Florida fyr på en Koran. Noen dager senere tok Afghanistan fyr. Hele Norge kjenner angrepet på FN-leiren i Mazar-e-Sharif, der den norske FN-offiseren Siri Skare og seks kolleger ble drept. Angrepet på jenteskolen i Kandahar, flere hundre kilometer lenger sør, vitner om hvor utrygt Afghanistan kan være også for vanlige afghanere.

Når Dagsavisen møter de seks søstrene, som verken tør å ha etternavn eller bilder av seg selv på trykk, er de hjemme. De tør ikke lenger gå på skolen og underviser hverandre hjemme i stua. Mens storesøster Nadia skildrer de intense timene på skolen, hopper sju år gamle Nargis opp i fanget til mor.

– Angrepet skremte alle barna, men redselen var verst hos min yngste datter. Hun vil ikke gå på skolen lenger, sier moren mens hun holder godt rundt sin yngste datter.

Dramatiske timer

Nadia forteller at motstanden fra lærerne og de få vaktene på skolen ikke var nok til å stoppe demonstrantene. De slo inn porten og kom seg inn i skolegården. I mellomtiden hadde Nadia løpt ned til første etasje. Der fikk hun omsider øye på resten av søsknene. Noen av dem skrek, noen var i sjokk.

– Vi løp mot hverandre. Jeg var så lettet over å ha funnet dem. Min yngste søster på sju år hylgråt. Hun var redd for å dø.

Timene som fulgte, ble dramatiske. Jentene satt fast på skolen. Foreldrene var fanget i sitt eget hjem, ute av stand til å hente barna.

– Vi fikk vite om demonstrasjonen like etter lunsj. Sønnen min løp hjem. Han hadde sett at skolen ble stormet, sier moren mens hun flakker med blikket.

Satt i bøttekottet

Kandahar er Talibans fødeby og pashtunernes kjerneområde, og er fortsatt en av de farligste byene i Afghanistan. Sikkerhetssituasjonen har helt siden Talibans fall i 2001 vært betent og farlig. Koalisjonsstyrkenes nærvær i byen har ikke gjort byen tryggere, og Koranbrenningen i Florida bidro bare til å forverre situasjonen.

I Kandahar tok hissige demonstranter til gatene med bensinkanner, steiner og stokker. Flesteparten var unge menn, enkelte skal ha vært barn helt ned i 6-årsalderen. På skolen var søstrene fanget. De hadde gjemt seg i bøttekottet ved toalettene. Sammenkrøpet og fulle av frykt satt de og telte sine siste minutter. Storesøster Nadia forsøkte å roe sine yngre søsken så godt hun kunne.

– Søsknene mine holdt så hardt i meg at jeg fikk merker på begge armene mine.

Resten av elevene ble låst inn i de forskjellige rommene på skolen. Der skulle de ble sittende i to timer. Rektoren ble flere ganger bedt om å låse opp rommene. Hun nektet å gi etter.

– Jeg var ikke redd for å dø. Min største frykt var at vi skulle bli kidnappet eller utsatt for overgrep. Jeg klarte ikke tanken, sier storesøsteren med et bekymret blikk.

Brente koraner

Da demonstrantene ikke kom seg inn til jentene, satte de til slutt fyr på klasserommene nærmest porten. Der var det bare bøker og annet skolemateriell. Bokhyllene i et av klasserommene som ble påtent var fylt opp med koraner. Koranene ble brent i opprøret mot koranbrenningen i Florida.

Nadia ser på foreldrene sine mens hun snakker. Mor og far følger nøye med.

– Jeg forstår ikke hvorfor de var så aggressive i sin protest mot koranbrenningen i USA. De satte jo selv fyr på klasserom fullt av koraner. Dette er ikke islam, sier 16-åringen engasjert.

Det tok tre timer før lokale sikkerhetsstyrker kom seg til skolen. Like etter dukket også soldater fra den internasjonale koalisjonsstyrken opp. Kort tid etter at sikkerhetsstyrkene fikk kontroll over byen, ble jentene busset hjem til familiene sine. Familier som ventet seg det verste.

– Det var for godt til å være sant. Jeg så alle mine døtre komme inn døren. Jeg fikk tilbake følelsen i kroppen, sier moren mens tårene triller nedover kinnene.

Barna blir hjemme

Urolighetene som fulgte i etterkant av koranbrenningen har ført til økt frykt blant beboerne i Kandahar. Til tross for at guvernøren i byen raskt var ute med en oppfordring om at foreldrene måtte fortsette å sende barna sine på skolen, er det lite som tyder på at byen er trygg. Manglende sikkerhet og den konstante frykten for angrep gjør at stadig færre jenter blir sendt på skole.

– Jeg har ikke noe valg. Hvis jeg skal holde barna i live, må jeg vurdere å holde dem hjemme. Verken myndighetene eller NATO kan garantere for vår sikkerhet. Jeg vil ikke, men jeg må, legger far til og får et støttende smil fra sin eldste datter.