ETA avslutter væpnet kamp

Det skriver den spanske avisen El Mundo. Vedtaket på det hemmelige møtet er først blitt kjent nå.

I møtet bestemte ETA seg for å «sondere politiske spor» uten å gi avkall på sine grunnleggende politiske krav om selvstyre frigivelse av fanger og «byggingen av Euskal Herria» (det nåværende spansk Baskerland pluss Navarra og fransk Baskerland).

Det hemmelige møtet fant sted i et sentraleuropeisk land og det var ETAs historiske leder José Antonio Urrutikoetxea kjent også under navnet «Josu Ternera» som overbeviste flertallet om å legge voldsaksjonene til side. «Ternera» har vært ettersøkt av politiet siden januar 2003. På møtet var det også representanter fra den harde fløyen innen ETA som blir ledet av ETAs nåværende leder og sjef for de militære operasjonene Mikel Garikoitz Azpaiazu mer kjent som «Txeroki».

Vedtaket på møtet ble siden kommunisert av spansk etterretning til statsminister José Luis Rodriguez Zapatero og disse opplysningene skal ha støttet opp om statsministerens overbevisning om at dette «i prinsippet er slutten på ETA».

Få uforsonlige

El Mundo skriver at det ifølge pålitelige kilder nå bare er en liten uforsonlig gruppe hvorav noen befinner seg i fengsel som vil fortsette med den væpnede kampen. Beslutningen om å «sondere politiske spor» skal ifølge avisen ha blitt sendt alle nivå innen ETA.

På møtet skal man ha foretatt en kritisk gjennomgang av ETAs styrke og svakheter. Organisasjonen skal ha blitt sterkt svekket ved en rekke arrestasjoner de senere årene noe som ikke minst har gått ut over dens væpnede operasjoner.

Det har gått mer enn tusen dager siden sist ETA sist foretok aksjoner som kostet menneskeliv selv om terroristene i denne perioden har sprengt mer enn hundre bomber de fleste av dem for å presse næringslivsfolk til å betale «revolusjonær skatt».

Allerede i begynnelsen av juni i fjor opplyste ETA at organisasjonen hadde bestemt seg for ikke lenger å begå attentater mot folkevalgte politikere i Spania. I februar 2004 erklærte den en «begrenset våpenhvile i Catalonia» noen uker etter at representanter for ETA hadde holdt et hemmelig møte i Sør-Frankrike med den katalanske nasjonalistpolitikeren Josep-Lluis Carod Rovira.

Sprenger bomber

Vedtaket som ETA-ledelsen gjorde i november ses på som enda et skritt i denne retningen og skal ha vært avgjørende for regjeringen i dens vurdering av muligheten til å oppnå våpenhvile innen kort tid.

ETA vil imidlertid fortsette med å sprenge bomber mot selskaper som ikke betaler skatt både for å skaffe seg penger for ikke å demobilisere sine kommandoenheter og for å vise at organisasjonen ikke har gitt seg. Senest natt til i går eksploderte en bombe foran en bygning som tilhører Spanias marine i Baskerland uten å forårsake annet enn små materielle skader.

Både den spanske regjeringen og nasjonalforsamlingen Cortes har satt som betingelse for å innlede forhandlinger at ETA gir avkall på vold. Det største opposisjonspartiet Partido Popular mener forhandlinger er «forræderi mot ofrene» for ETAs vold. Rundt 900 personer har mistet livet siden ETA begynte sine aksjoner.