Sukkeret du har i kjøkkenskapet begynte trolig sin tilværelse i dansk jord.
Kanskje begynte det med at bonden Flemming Høegh løftet en brun bete på størrelse med en kålrot ut av jorda en iskald novemberdag på øya Falster en times kjøring sør for København før han kjørte den og flere tusen andre sukkerroer til sukkerfabrikken i Nykøbing.
99 prosent av sukkeret som spises i Norge kommer fra EU. Over 70 prosent kommer fra Danmark. Og alt sukkeret som selges som Dansukker Eldorado- og Hakon-sukker i Norge kommer fra sukkerfabrikken i Nykøbing. Grunnen er EUs sukkersubsidier som gjør at sukker fra Danmark kan selges i Norge nesten fire ganger billigere enn hva det koster fra fabrikken. Subsidier som disse står i sentrum når Verdens handelsorganisasjon (WTO) skal diskutere liberalisering av verdens landbrukshandel under toppmøtet som i morgen åpner i Hongkong.
Det er lønnsomt å dyrke sukker. Du får tre-fire ganger mer enn for korn konstaterer Høegh ute på jordet sitt.
Lukten av penger
Komparative fortrinn kalte økonomen David Ricardo det i 1817: Ethvert land skal gjøre hva det kan best. Ifølge denne logikken skulle det aldri vært dyrket sukker på åkrene i Danmark. Klimaet og kostnadsnivået gjør at danske bønder ikke ville være i nærheten av å konkurrere med bønder fra for eksempel Mosambik om å lage det billigste sukkeret.
Det gjør de heller ikke. EUs sukkersubsidier sørger for at danske sukkerbønder er garantert 5.000 kroner for hvert tonn sukker de selger det tilsvarer omtrent 30.000 kroner for et trailerlass med ubehandlede sukkerroer. Prisen på verdensmarkedet er rundt 1.260 kroner tonnet.
I disse dager kjører en jevn strøm trailere og traktorer inn på fabrikken for å dumpe avlingene sine utenfor en 200 meter lang vaskemaskin. Her begynner veien fra skitten og svart sukkerroe til raffinert og hvitt sukker det hvite gull som folk kaller sukker i Nykøbing. Vi er her midt i høysesongen. 300 biler kommer inn i døgnet fabrikken går døgnet rundt og en søtlig eim ligger over hele byen.
De lokale sier det er duften av penger sier fabrikkdirektør Aksel Føhns Johnsen.
Sukkerfabrikken har siden den ble bygget i 1884 vært en av hjørnesteinene i lokalsamfunnet.
Taper 100.000
Men duften av sukker er ikke lenger like søt for danskene. Subsidiene har lenge høstet massiv kritikk fra utviklingsland. Mens Dagsavisen var på besøk på sukkerfabrikken satt EUs landbruksministere samlet i Brussel for å reformere sukkersubsidiene for første gang siden de ble opprettet for 40 år siden.
En reform ble sett på som avgjørende for å vise at rike land mener alvor når de lover toll- og subsidiekutt under WTO-toppmøtet til uka. Til slutt ble EU-ministerne enige om å kutte den garanterte minsteprisen med 36 prosent.
Det vil jeg tape rundt 100.000 kroner i året på hevder sukkerbonden Høegh.
Han er en av 300.000 personer i EU som lever av sukkerindustrien. De får fem milliarder kroner på deling for å kompensere inntektstapet etter reformen. Reformen vil ikke få slutt på overskuddsproduksjonen som gjør at Danmark i dag eksporterer subsidiert sukker til land som Nigeria og Algerie.
Fagforeningsleder Frank Salling tror ikke de fattige vil vinne på at subsidiene kuttes der han sitter i kontrollrommet under vaskemaskinen på fabrikken i Nykøbing og hører nyhetssendingene om sukkerreformen:
Etter det jeg har lest meg til er det bare noen få baroner i Brasil som vil tjene på det sier han.
Fattige gisler
I dag er Brasil det eneste landet som er i nærheten av å kunne konkurrere med EUs subsidierte sukkerpriser. Det samme gjelder for landbruksprodukter som kjøtt hvor norske bønder argumenterer likt som sukkerarbeider Salling: Frihandel er som skapt for rike bønder i Brasil.
Ingen har blitt rike på å eksportere landbruksvarer sies det gjerne i handelsdebatten. Men sukkerfabrikken i Nykøbing viser at landbruk også kan være industri. Her er alt automatisert og sukkeret raffineres ut av roene gjennom avansert teknologi delvis utviklet i Danmark.
Hadde for eksempel Mosambik både fått markedsadgang og bistand til å bygge sine egne raffinerier kunne de lagd to-tre ganger så mye sukker som i dag sier kampanjeleder Tarje Iversen Wanvik i Kirkens Nødhjelp.
En studie fra den britiske organisasjonen Oxfam viser at dette kunne skapt 30.000 arbeidsplasser bare i Zambia og Mosambik. I disse landene lever tre av fire innbyggere for under 15 kroner dagen.
Gyldig for Norge
Kirkens Nødhjelp kjørte tidligere i år en kampanje mot importen av dansk sukker. Den viste at det ikke er stort Norge kan gjøre så lenge subsidiene ikke reformeres. Derfor er danske sukkersubsidier også gyldige for den norske subsidiedebatten mener Wanvik:
Sukker er et veldig godt eksempel på resirkulering av velferd mellom rike: Skatter går til subsidier som igjen går til salg. Dette er en form for subsidiering vi også ser i Norge. Riktignok får de ikke samme konsekvenser som i EU men prinsippene er de samme. Alle former for subsidier som står i fare for å skape overproduksjon og dermed dumping på verdensmarkedet er skadelige sier kampanjelederen.
Et av hovedmålene med WTO-toppmøtet i Hongkong er å få en slutt på dumping av overproduksjon til fattige land. Lite tyder på at verdens utenriksministere blir enige. Like lite tyder på at Flemming Høegh vil slutte å dyrke sukkerroer på Falster. Eller at storkonsernet Danisco vil miste sitt grep om sukkermarkedet i Norge.
I en børsmelding sendt ut dagen etter at EUs landbruksministere ble enige om sin sukkerreform beroliger Danisco sine aksjeeiere: De regner med at inntjeningen vil stabilisere seg på mellom 600 og 750 millioner kroner i året etter reformen.
Vi skal sikre vår fortsatte plass i den europeiske sukkereliten fastslår Danisco.
