Politikk

Tajik: – Enda et budsjett som øker forskjellene

Ap-nestleder Hadia Tajik sier en regjering «selvfølgelig» vil sette sitt preg på statsbudsjettet, og kritiserer regjeringen for usosiale skattekutt.

Ap-nestleder Hadia Tajik, her under regjeringsforhandlingene på Hurdalsjøen Hotell. Foto: Terje Pedersen / NTB

– Dette er enda et budsjett som øker de sosiale forskjellene med kutt i formuesskatten som går i lomma til de aller rikeste. Jeg er glad for at vi snart får en ny regjering som vil prioritere lommebøkene til vanlige folk, sier Tajik til NTB.

Hun vil likevel ikke love at Ap-Sp-regjeringen kommer til å skrote regjeringens foreslåtte skattekutt.

– Skape trygge jobber

– Detaljene må vi komme tilbake til, nå skal vi i gang med en helhetlig budsjettprosess. Men det skal ikke være noe tvil om at vi ønsker en ny kurs for landet der vi skaper trygge jobber, og en velferdsstat som fungerer uansett hvor du bor og uansett hvilken størrelse du har på lommeboka, sier Tajik.

Hun vil heller ikke gå inn på hva Ap-Sp-regjeringen vil gjøre med Solberg-regjeringens samlede skatte- og avgiftskutt gjennom hele perioden på 38 milliarder kroner.

– Vi har vært opptatt av at vanlige folks lommebøker skal bli prioritert fremfor de som tilhører de aller rikeste i landet. Det vil en ny Ap-Sp-regjering vise, men detaljene må vi jobbe videre med, sier Tajik.

Hun gir samme svar på spørsmål om hva de vil gjøre med regjeringens økning i CO2-avgiften.

– En ny regjering er ikke dannet ennå. Vi må se på helheten før vi kommenterer enkelthetene, sier Ap-nestlederen.

Støre: Vi kan gjøre mye

Vi kan gjøre mye med et budsjett, men må prioritere, sier Ap-leder og påtroppende statsminister Jonas Gahr Støre om Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022.

– Dette er et veldig stort dokument som vi ikke har fått tilgang til før vi hørte finansministeren nå. Vi må gå inn i det, sier Støre til NRK.

Budsjettet bekrefter kursen som regjeringen har hatt i åtte år, mener han.

– Vi kan gjøre mye med et budsjett, men må prioritere, sier Støre.

Han understreker at hans regjering vil ha kort tid på seg til å komme med sine endringer. Solberg-regjeringen startet arbeidet med statsbudsjettet i mars, mens Ap-Sp-regjeringen må levere sitt forslag i løpet av november.

– Vi må se hva vi kan gjøre av justeringer for å få fram det som er viktig for oss. Vi er enig i overskriftene, men har kanskje ulik måte å tilnærme oss det på.

– Gjenkjennelige høyretoner

Om regjeringens forslag til kutt i formuesskatten, med en helårseffekt på 535 millioner kroner, sier han:

– Det er gjenkjennelige høyretoner, og ikke politikken vi mener er riktig. Vi mener de med mest i formue og inntekter kan betale noe mer, sånn at det blir kutt for folk med lavere inntekter. Vi håper vi har anledning til å gjøre endringer i vårt tilleggsbudsjett, sier Støre.

Han vil likevel ikke avvise kuttet her og nå.

– Jeg kommenterer ikke detaljer, men dette er helt åpenbart en politikk vi ikke ville ha lagt opp til, sier han.

Nødvendig med kraftfulle tiltak

I statsbudsjettet foreslår regjeringen blant annet å øke CO2-avgiften med 28 prosent.

– Vi trenger kraftfulle tiltak for å få ned klimagassutslippene. Arbeiderpartiets syn på avgifter har vært at dersom én avgift går opp, skal en avgift eller skatt ned. Og det må være en rettferdighet i det, slik at ikke noen grupper blir spesielt rammet, sier Støre til NTB.

Han vil ikke kommentere detaljer i budsjettet.

– Dette må vi se helheten av før vi kan konkludere med hva vi vil gjøre av endringer i budsjettet, fortsetter han.

Saken fortsetter under videoen

Sp-Gjelsvik vil se på CO2-avgiften

Det er mye å rette opp i i tiden som kommer, sier Sps finanspolitiske talsperson Sigbjørn Gjelsvik. Han vil blant annet se på CO2-avgiften.

– Det følger dessverre et ganske kjent spor, sier Gjelsvik på spørsmål fra NTB om hva han tenker om regjeringens statsbudsjett.

– Dette er jo en regjering som ikke ser hele Norge, så det er jo mye å rette opp i i de årene som kommer, sier han.

Den påtroppende regjeringen skal nå gjennomgå budsjettet i detalj, og de har knapp tid til å gjennomføre eventuelle ønskede endringer i budsjettet.

– Vi ønsker å få justert kursen slik at vi ser sporene av et Sp i regjering. Slik kan vi starte arbeidet med å redusere både sosiale og geografiske forskjeller uansett hvor man bor og hva slags inntekt man har, sier Gjelsvik.

I statsbudsjettet foreslår regjeringen blant annet å øke CO2-avgiften med 28 prosent.

– Det er jo én av tingene som vi konkret må gå inn og se på, sier Gjelsvik, som sier det er betydelige endringer på flere avgifter, noe den påtroppende regjeringen «åpenbart» må inn og se på.

– Høyre er ikke til å kjenne igjen

Regjeringens statsbudsjett ville aldri fått støtte av Frp, ifølge partileder Sylvi Listhaug.

– Høyre er ikke lenger til å kjenne igjen, sier Listhaug i en kommentar til NTB.

Hun viser blant annet til de økte strømprisene og at regjeringen kutter elavgiften på 1,5 øre – noe som utgjør 225 kroner i året for en gjennomsnittsfamilie. Det er for puslete, mener Listhaug.

– Det meste vanlige folk er avhengig av, blir dyrere med dette budsjettet. Strømprisene har gått i taket. Vi burde heller fjerne elavgiften og kutte bilavgiftene fremfor at bilistene skal brukes som melkeku for å finansiere enorme økninger i bistands- og klimabudsjettene, sier hun.

Hun peker også på at vanlige grensehandelsvarer blir dyrere i en tid hvor mange arbeidsplasser er blitt flyttet hjem fra Sverige.

– Vi må slutte å sponse Sverige og heller sørge for å beholde arbeidsplassene i Norge. Siden koronapandemien stengte grensene har vi sett med all tydelighet hvor enorm grensehandelen er, og hvor mange arbeidsplasser som står på spill, sier hun.

SV ikke imponert

Det er riktig å ta ned oljepengebruken, men regjeringens anslag for økonomien kan være for optimistiske, advarer SVs Kari Elisabeth Kaski.

SVs finanspolitiske talsperson lot seg ikke imponere av forslaget til neste års statsbudsjett, som den avtroppende regjeringen la fram tirsdag.

– Det er en regjering som kjører stø kurs, som de har gjort de siste åtte årene, med fortsatt skattekutt til landets rikeste. Det er 10,5 milliarder kroner i målrettede skattekutt til de med store formuer. Det er også mangelfullt på klima, sier Kaski til NTB.

Regjeringen har foreslått økninger i blant annet CO2-avgiften, noe SV mener er et steg i riktig retning.

– Men summen på klima er for svak i budsjettet. Både fordi regjeringen lener seg for mye på miljøavgift og at den glemmer omstillingen av norsk økonomi ellers. Og nå haster det med en stor satsing, der vi får omstilt hele norsk næringsliv og industri i grønnere retning.

Omfordeling

Hun vil ikke spekulere i hva Arbeiderpartiet og Sp kommer til å gjøre, men sier at et nytt rødgrønt flertall må sørge for en kraftfull omfordeling og klimakutt.

– Nå har det vært åtte år med velferdskutt, skattekutt til landets aller rikeste og utilstrekkelig klimaprofil. Så nå må vi få opp tempoet både i utslippskutt og i omfordeling av Norge.

Regjeringen foreslår å bruke 84,4 milliarder kroner mindre oljepenger neste år. Det er godt under de 3 prosentene som er hovedregelen for oljepengebruk over tid.

– Dersom regjeringens anslag står seg, og det ligger kraftige tiltak for å få folk i arbeid i budsjettet, så er det helt riktig å ta ned oljepengebruken. Den har vært veldig høy i krise, og det skal den være, men det har også vært høy oljepengebruk fra Høyre-regjeringen over tid. Derfor må oljepengebruken tas ned, sier Kaski.

SV vil nå gå i gang med å lage sitt alternative budsjett, før de skal gå i forhandlinger med den påtroppende regjeringen fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet om budsjettet for 2022.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen