Politikk

SV etterlyser statlige tiltak for barn i lavinntektsfamiler

Flere barn vokser opp med foreldre som ikke har råd til feriereiser om sommeren. Marian Hussein (SV) mener frivillige aktører har måttet bære for mye av ansvaret for å organisere tilbud til barna, og ønsker flere statlige tiltak.

Mange lavinnteksfamilier har ikke råd til å reise på feie. Det bekymrer SVs Marian Hussein.

Nesten 10.000 søkte seg på Røde Kors sin sommerleir for barn i lavinntektsfamilier, men to av tre søkere fikk ikke plass. 3 000 barn fikk også nei da de meldte seg på et lignende tilbud arrangert av Blå Kors Ferier.

Antall barn i Norge som lever i husholdninger med lav inntekt har økt jevnt siden 2011, ifølge statistikk fra SSB. Tallet for 2019 var 115.000 barn, altså litt over en av ti. Nå håper Hussein at ny rødgrønn regjering kan bevilge mer penger for at statlige aktører skal kunne sette i gang tiltak for flere barn i denne gruppen.

At mange barn står i venteliste og får nei fra frivillige organisasjoner, og at forskjellene øker i samfunnet, bekymrer Marian Hussein (SV).

Frivillige skal være supplement

115.000 barn i lavinntektshusholdninger, som SSB-statistikken viser, er en økning på 31.600 barn siden Solberg-regjeringen, påpeker en forskjellsrapport som SV nylig har lansert. Ifølge Hussein er det mange barn som har behov for gratis ferietilbud.

– For en helsefagarbeider som tjener 300.000 kroner i året og har barn, kan det fort bli at familien ikke har råd til en ferie. Det blir mange familier med helt alminnelige inntekt som trenger ferietilbudene, og deres barn trenger det, sier hun.

Hun mener at frivillige organisasjoner og private personer har måttet ta mye ansvar for å arrangere disse ferieaktivitetene.

For en helsefagarbeider som tjener 300.000 kroner i året og har barn, kan det fort bli at familien ikke har råd til en ferie.

—  Marian Hussein, SV

– De frivillige kan ikke bøte på alt. De skal være et supplement, og de har ikke kapasiteten. På et tidspunkt slutter vi å ha frivillige som har overskuddet til å stille opp. Da må staten ha et mye større ansvar, og se på hvorfor er det slik at en helsearbeider i full jobb ikke har råd til ferie for sine barn. Lønnsutviklingen av utgiftene har ikke hengt sammen, fortsetter SV-politikeren.

Hun legger til:

– Vi håper at en ny rødgrønn regjering kan bevilge mer penger til kommunene, slik at det kan bli mer gratis svømmetilbud permanent, istedenfor at foreldrenes lommebok skal påvirke det.

Marian A. Hussein, SV.

Ta grep i arbeidslivet

I en annen SSB-statistikk, som også er presentert i SV sin forskjellsrapport, kommer det fram at gruppen som tjener minst, har hatt en lønnsøkning på 0,2 prosent i perioden 2013 til 2019. På den andre siden har prosenten som tjener mest hatt en lønnsøkning på 14 prosent.

På lang sikt mener Hussein at økte lønnsforskjeller og vedvarende lav inntekt er et problem som må løses fra røttene av, og at man må ta et større grep med arbeidslivet.

– Vi må se på beskatningen. Folk som har lønnsarbeid, og arbeidsinntekt, betaler 30 til 40 prosent av sin inntekt til fellesskapets skatt, mens milliardærer som tjener penger på børsen skatteplanlegger slik at de slipper å betale noe særlig skatt i forhold til formuen sin. Derfor må vi omfordele mer. Vi må gi skattelette til folk med vanlig inntekt og lønnsarbeid, og ta mer penger fra de rikeste. Slik tar vi ikke mer penger fra barn som vokser opp i familier med dårlig råd, og som har en barndom preget av ulikhet, sier hun.

Videre sier hun at et arbeidsmarked preget av bemanningsbyråer og midlertidige stillinger kan være grunnen til lav inntekt over tid.

– Det er mennesker i jobb som må ha supplerende sosialhjelp for å kunne betale husleie, og forsørge seg selv og barna sine. Arbeidslivet har blitt mer fragmentert. Flere og flere har kanskje en 30 prosent stilling, så jobber de til 100 prosent i vikariat eller bemanningsselskap på tilkalling. Dette er ikke arbeidslivet voksne mennesker skal finne seg i, og forsørge barna sine med. Men det er det eneste tilbudet de får. Vi må ha faste heltidsstillinger. Vi kan ikke bare ha bemanningsselskaper som skal dekke viktige samfunnskritiske funksjoner, poengterer hun.

– Hva kan konsekvensene av økende inntektsforskjeller i samfunnet være?

– Du får mindre tillit i samfunnet, og en mye mer fragmentert offentlighet. Slike samfunn er ikke bra for folk, du reproduserer sosiale forskjellene, og mulighet for håp visner også, hvis du er barn i familie med lav inntekt. Du får kanskje ikke de samme mulighetene som de andre, forteller Hussein.

Hun kritiserer Erna Solberg for å ikke erkjenne dette problemet.

– Vi har en statsminister som ikke tror på at det har vært økte forskjeller i samfunnet. Men antall barn som vokser i familier med lav inntekt har økt. Disse barna velger statsministeren å ignorere, barna som står i kø for sommerleirer, og som ikke får plass. Hvis du ikke anerkjenner at problemet finnes, klarer du heller ikke å finne løsningen på det, avslutter hun.

Har tatt grep

Mathilde Tybring-Gjedde (H) mener at den nåværende regjeringen har gjort mye for barn i lavinntektsfamilier. Hun nevner at regjeringen har økt barnetrygden for første gang på 20 år, doblet engangsstønaden samt redusert foreldrebetaling i barnehage og SFO.

– Vi har også tredoblet pengene til ordningen som sikrer at unge får ferietilbud, vi har innført en ordning med fritidskort, som gjør at flere barn blir inkludert, får venner og opplever mestring og vi har siden 2013 utbetalt rundt 22 milliarder kroner i bostøtte, skriver hun.

Hun fortsetter:

– I tillegg gjennomfører vi en reform av integreringspolitikken slik at flere innvandrere lærer norsk og får en fot inn i arbeidslivet. Det er helt avgjørende, fordi tall fra SSB forteller at innvandring er en viktig årsak til at vi har flere barn som vokser opp i trange kår.

Tybring-Gjedde mener at Hussein bør ta et oppgjør med SV i byrådet om hun vil bekjempe ulikhet.

– Byrådet valgte å kutte 9,8 millioner kroner i Oslo sommerskole i år, og nedprioritere skolebudsjettene i Oslo. Flere elever sliter med lesing og regning i Oslo, og økningen er særlig ille for elever som har foreldre med lav utdanning. SVs skolepolitikk er med på å øke ulikhetene i Oslo, skriver hun.