Grande om Lan-hetsen: Større trussel mot demokratiet enn jagerfly

– Jeg tror ikke politiet er det riktige organet for å fikse dette problemet. Men jeg kjenner igjen følelsen til Lan når politiet sier de skal undersøke dette. Det er veldig deilig når noen faktisk tar tak, sier tidligere Venstre-leder Trine Skei Grande til Dagsavisen

De siste dagene har netthetsen og truslene mot MDG-byråd Lan Marie Berg tatt helt av i sosiale medier. Mandag kom meldingen om at politiet nå tar grep og vil følge opp de mange truslene og de grove, hetsende og rasistiske kommentarene mot MDG-politikeren.

Få, om noen, andre norske politikere har blitt hetset på det nivået Berg blir nå. Men en av dem er Grande. I en årrekke har hun vært utsatt for en rekke alvorlige trusler, systematisk spredning av falske nyheter og tonnevis av grove og hetsende kommentarer i sosiale medier. Hun skryter av hvordan Berg har taklet netthetsen.

– Jeg vil gi Lan skryt for å gjøre en ting mange av oss andre ikke har gjort: Hun orker å snakke om det. Vi som gikk politikerskolen i min generasjon tenkte at det bare ble verre om vi snakka om det, sier Skei Grande.

[ Denne uka kan det bli streik. Her er fem grunner til at streikeviljen hos offentlig ansatte er stor (+) ]

Ytringsfriheten

Problemet med hets av politikere har blitt et stort problem i Norge. I 2019 viste en undersøkelse gjort av KS at flere enn 4 av 10 lokalpolitikere har opplevd hat og trusler, og mange vurderer å trekke seg ut av politikken av den grunn. I mars kom beskjeden fra politiet om at de vil trappe opp arbeidet med å beskytte demokratiet og politikere blant annet mot hatefulle ytringer og trusler fram til stortingsvalget til høsten.

På det verste ble det opprettet egne nettsteder og Facebook-sider som kun ble brukt til å spre hat og falske nyheter om Skei Grande. Og i 2018 ble en mann dømt til 60 dagers fengsel for å ha drapstruet den daværende partilederen. Likevel mener Skei Grande at det ikke først og fremst er opp til politiet å løse problemet med hets og trusler på nett.

– For meg har Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) vært til minst like stor hjelp som politiet. Jeg mener at ytringsfriheten skal sikre et veldig romslig samfunn, og da er det ikke alltid riktig at politiet skal følge opp disse sakene. Da jeg var statsråd hjalp de til med å rydde opp. På det meste skjedde det flere ganger i uka at folk oppretta profiler i mitt navn, at NSM kunne ta dem ned etter hvert som de kom til var veldig til hjelp. Å ha noen som kan hjelpe deg med sånne praktiske ting som å fjerne falske profiler har hjulpet, sier hun.

Hun peker på at Venstre og MDG er små partier med begrensede ressurser. Da trenger man hjelp, slik hun fikk fra NSM.

– Du får teknisk hjelp, som kan handle om å ta ned falske sider og profiler, finne ut når én IP-adresse skaper mange falske nyheter, og ta det ut når det er tydelig falske ting som spres. Da trenger du ikke å gå på akkord med ytringsfriheten. Det syntes jeg var til stor hjelp for meg og dem rundt meg, sier Skei Grande.

[ Lan Marie Berg om politioppfølging av hets: – En stor lettelse ]

Likestillingsproblem

Hun har ingen magisk formel eller «quick fix» hun kan dele med Berg eller andre politikere og samfunnsaktører som opplever trusler og hets på internett. Hun peker i stedet på hvordan språket folk bruker på nett ofte er hentet enten fra politikere eller medier.

– Jeg tror både journalister og politikere må gå i oss sjøl. Vi må se hvordan vi omtaler hverandre og skriver om folk, enten det er uthenging, kallenavn eller karakteristikker. Mobbing har, i god Trump-ånd, blitt en del av den politiske retorikken, sukker Skei Grande.

Og, som hun påpeker, hets og trusler på nett treffer ikke alle likt.

– Dette er en av våre største likestillingsutfordringer. Dette er helt massivt annerledes for damer enn for menn. Ola Elvestuen og Terje Breivik kjempet for akkurat de samme sakene som meg, men de hørte jo knapt noe, sier stortingsrepresentanten.

Hun frykter alvorlige konsekvenser for demokratiet om trenden med trusler, hets og mobbing på nett får utvikle seg.

– Jeg satt i regjeringens sikkerhetsutvalg i mange år. Jeg veit hvor mange ubåter og jagerfly som krenker norsk territorium og hvilke sikkerhetstrusler vi står ovenfor. Men det jeg er mest redd for at demokratiet kommer til å bli ødelagt av, er dette. Spredning av konspirasjonsteorier og dritt. En dag snur vi oss, så har vi bare politikere vi ikke liker. De som tåler alt. Vil vi egentlig ha det? Hva slags type mennesker får vi som politikere da? spør hun.

[ Stortinget samles om en «rusreform light» ]