Denne saken ble først publisert i forkant av forhandlingene, og er siden blitt oppdatert
Da LO og NHO omsider blei enige om årets lønnsforhandlinger tidligere i vår ble resultatet en lønnsvekst på 2,7 prosent. Samtidig er prisveksten i år anslått å bli 2,8 prosent. I praksis betyr det en liten reallønnsnedgang for folk flest.
Etter at LO og NHO kom i mål er det offentlig sektor som skal forhandle om sin lønn. I KS-området, altså for de kommuneansatte, ble det brudd i forhandlingene natt til 1. mai. Både lærerne og sjukepleierne der har varslet at frontfagsramma ikke var god nok. De krever mer enn privat sektor fikk og reallønnsvekst. KS har på sin side ikke akseptert et vesentlig bedre oppgjør i kommunene enn i resten av arbeidslivet.
Partene møtes til mekling tirsdag, og dersom de ikke blir enige blir det streik i skoler, helseinstitusjoner, biblioteker og andre kommunale tjenester over hele landet, om det ikke blir enighet ved midnatt onsdag.
– Dette kan bli et krevende oppgjør i kommunal sektor. Dels fordi flere forbund tilknyttet Unio har signalisert store ambisjoner om å sprenge frontfagsramma. Det er en vanskelig øvelse i offentlig sektor, og det er vanskelig å se for seg at KS som en stor, offentlig arbeidsgiverorganisasjon skal akseptere å gå utover frontfagsramma, sa forsker i forskningsstiftelsen Fafo og ekspert på tariffoppgjør, Kristine Nergaard, til Dagsavisen i forkant av forhandlingene i april.
[ Sykepleierforbundet om Aps tillitsreform: – Uten virkemidler har den null betydning ]
Fem grunner til at det kan bli streik
1. Reallønnsnedgang i ramma. Frontfaget forhandlet seg til en lønnsvekst på 2,7 prosent i år. Samtidig er prisveksten i 2021 anslått å bli 2,8 prosent. Det betyr i praksis at folk vil få litt mindre å rutte med. Unio-leder Ragnhild Lied, som organiserer blant annet lærere, sjukepleiere og politifolk, har allerede vært ute og sagt at det er uaktuelt med reallønnsnedgang for henne i dette mellomoppgjøret.
– Denne rammen holder ikke for oss i år. Vi har sagt at vi må ha en klar reallønnsutvikling i år. Frontfaget er bakteppet for oppgjørene som kommer etterpå, men det er ikke en fasit, og det er vi tydelige på, har Lied sagt til Klassekampen.
2. Lærerne mener de henger etter. Lønnsutviklingen siden KS tok over i 2004 har vært dårligere for lærerne enn for sammenlignbare grupper, mener lærerne. Arbeidsgiverne i KS mener dette i hovedsak en misforståelse, og at det handler om flere høyt utdannede ansatte i kommunene generelt, og at lønnsutviklingen for lærerne de siste 10 årene har vært god. Sykepleierne har hatt en bedre lønnsutvikling, men de mener likevel at de har for dårlig lønn. De peker særlig på rekruttering til yrket og sykepleiermangel som hovedargument for hvorfor lønna må opp.
3. Både lærerne og sykepleierne i KS-området sa nei sist. Etter høstens koronautsatte hovedoppgjør stemte et flertall av både lærerne og sykepleierne i kommunene nei til forhandlingsresultatet på 1,7 prosent. De ville gå til streik. Sykepleierne måtte tilbake i megling, og i Utdanningsforbundet valgte forbundsledelsen å overkjøre sine egne medlemmer og si nei til streik fordi færre enn 50 prosent av medlemmene avla stemme. Streikeviljen i år er dermed stor.
– Resultatet i uravstemningen er en kraftig beskjed til arbeidsgiverne, sa leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal til Dagsavisen da saken var et faktum.
[ Ny måling: Nå er Arbeiderpartiet størst igjen ]
4. Enkelte deler av privat sektor sprengte ramma i fjor, mens de offentlig ansatte forholdt seg lojale. Rapporten fra Teknisk beregningsutvalg viser at industrien, finansnæringen og varehandelen fikk mer enn de avtalte 1,7 prosentene i lønnsvekst i fjor. Dette har provosert mange i offentlige yrker.
– I år forholder vi oss til frontfaget på samme måte som varehandelen og finansnæringen gjorde i fjor, altså meget fleksibelt, sier Unios forhandlingsleder Klemet Rønning-Aaby til Unios egen podkast. Rønning-Aaby ønsker ikke å stille til intervju med Dagsavisen i forkant av oppgjøret.
5. Lærerne og sykepleierne er lei og frustrerte. Koronapandemien, mye ekstrajobb, smittevern, og rødt og gult nivå har gjort mange ansatte frustrerte og utslitte. De kommer sannsynligvis til å kreve et solid lønnsoppgjør som en beskjed om at de er verdsatt.
Fem grunner til at det ikke blir streik
I år er det et såkalt mellomoppgjør. Det betyr at det kun forhandles om lønn. Andre deler av tariffavtalen må vente til hovedoppgjøret neste år. Det er uvanlig at det blir store streiker i et mellomoppgjør, fordi det stort sett finnes mulige kompromisser og fordi forhandlingsresultatet ikke sendes til uravstemning hos medlemmene. Men det er også flere andre punkter som taler til orde for at det ikke blir streik i offentlig sektor i år, selv om mange ansatte er misfornøyde:
1. Frontfagsmodellen. Når alle andre grupper må forholde seg til 2,7 må de offentlig ansatte også gjøre det. De aller, aller fleste i det norske samfunnslivet er enige om at modellen har tjent oss godt i flere tiår, og det er ingen gode grunner til å skrote denne ordningen nå. Det kan oppleves urettferdig at lærerne og sykepleierne krever mer enn for eksempel bussjåførene eller renholderne i privat sektor, og dersom offentlig sektor får vesentlig mer enn industrien vil det kunne utløse en spiral der industrien neste år vil kreve enda mer for å ta igjen de offentlig ansatte.
– Frontfagsmodellens grunnpreg er at dette er en norm som over tid skal gi tilsvarende lønnsvekst mellom tariffområdene. Når vi forhandler har vi ikke mye å gå på annet enn at ramma skal være den samme… Selv om industrien kom ut med et annet tall enn ramma i fjor kan vi beskyldes for det samme i årene før i fjor, sier forhandlingsleder i KS Tor Arne Gangsø til KS’ egen tariffpodkast. Gangsø ønsker ikke å la seg intervjue av Dagsavisen i forkant av forhandlingene.
2. At deler av privat sektor sprengte ramma har til dels en god forklaring. Lønnsveksten i industrien i fjor ble kunstig høy fordi flere av de permitterte var blant de med lavest lønn. Sammensetningen industriarbeidere var altså annerledes enn tidligere, noe som påvirker gjennomsnittslønna. Varehandelen ga sine ansatte koronabonuser, ikke mer lønn. Det er korte penger som slår kraftig ut på statistikken for i fjor, men ikke påvirker lønnsnivået på sikt.
[ Rekordmange nye mottakere av arbeidsavklaringspenger ]
3. Det kan være vanskelig å få sympati for en streik i befolkningen når man krever mer enn alle andre, og tvinger man skoler og helseinstitusjoner til å stenge eller nedskalere midt i en pandemi kan det skape irritasjon framfor støtte. Det kan også skape frustrasjon i befolkningen når folk med gode, trygge jobber streiker for mer til seg selv samtidig som vi har over 200.000 arbeidsledige eller permitterte i Norge. På den annen side har lærere og sykepleiere fått stor sympati ved tidligere streiker.
4. Sykepleierne henger ikke etter. Lønnsutviklingen for sykepleierne de siste årene har ikke vært så verst. I den grad sykepleierne kan klage på lønna handler det i større grad om at de i utgangspunktet ligger for lavt, ikke at lønnsutviklingen har vært dårlig. Sikre rekruttering til yrket har vært sykepleiernes hovedargument over lengre tid. Arbeidsgiversida kan argumentere med at rekrutteringen til sykepleieryrket går bedre nå enn tidligere, og at sykepleierne fikk et lønnsløft i 2019.
5. Koronapandemien. Mange virksomheter sliter voldsomt som følge av pandemien, og selv om enkelte bransjer gjør det svært bra er det usolidarisk med for eksempel hotell- og restaurantarbeidere om offentlig ansatte skal dra ifra lønnsmessig under en økonomisk krise som har rammet enkelte bransjer knallhardt.
– Dette blir krevende
Nergaard i Fafo sier hun tror det vil være vanskelig for forbundene i offentlig sektor å få til et forhandlingsresultat som ligger vesentlig over ramma man blei enige om i privat sektor, selv om det er dette lærerne og sykepleierne krever.
– Forbundene har brukt større ord i forkant av oppgjøret enn normalt, så dette blir krevende. Jeg vet ikke hvordan det vil gå. Det blir også en vesentlig dragkamp om hvor mye av pengene som skal gå sentralt, og hvor mye som skal gå lokalt. Selv med en ramme på 2,7 prosent vil det være ganske mye penger å fordele i kommunal sektor i år. Det er en klassisk konflikt at store forbund som Fagforbundet og Utdanningsforbundet vil ha mest mulig i sentrale tillegg, mens arbeidsgiverne vil ha mest mulig lokalt. Også der blir det tøft i år, fordi det er en del friske penger å fordele, sier Nergaard.
Hun mener faren for streik har blitt større som følge av at flere av Unio-forbundene har vært tøffe og skapt høye forventninger blant sine medlemmer om at det er deres tur til å få ekstra i år.
– Det er alltid en konfliktfare når forbundsledere går ut og skaper forventninger om at medlemmene skal ha mer enn ramma tilsier som Utdanningsforbundet og Norsk Sykepleierforbund nå har gjort. Samtidig veit vi at det er fryktelig vanskelig å streike seg til et bedre oppgjør enn alle andre. Det vil være iallfall være avhengig av at de får med seg LO og YS slik at det blir en storstreik, men det tror jeg ikke helt på, sier Fafo-forskeren, og legger til:
– Både vi og de vet at en arbeidskonflikt, særlig blant helsepersonell, fort havner i Rikslønnsnemda. Og havner saken der får de ikke noe mer enn alle andre. Det vil samtidig være krevende for dem å si ja til et lønnsoppgjør som ikke oppfyller forventningene til at medlemmene skal få mer enn frontfagsramma. Så dette blir ikke enkelt.
– Arbeidstakerne krever mer i år, fordi deler av privat sektor sprengte ramma i fjor. Er det så enkelt?
– Nei. Hvis du ser det fra arbeidsgiversida vil de peke på at over en 4-6 års periode har lønnsutviklingen i kommunal og offentlig sektor vært nogen lunde lik som industrien. Det er ikke noe systematisk etterslep i offentlig sektor slik det var i tidligere tider. Selv om lønnsveksten i industrien ble høyere enn forutsatt i 2020 vil motargumentet fra arbeidsgiversida være at de årene offentlig sektor kom bedre ut fikk det ingen konsekvenser for ramma, sier Nergaard.
– Men det kan nok hende at arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor vil kreve noen garantier for at de ikke havner i samme situasjon i 2021 hvis lønnsveksten i industrien blir høyere enn anslått, legger hun til.
Fristen for å bli enige er natt til 1. mai. Klarer de ikke det blir det mekling. Det kan tidligst bli streik i slutten av mai.
[ Sykepleiersjefen: – Det ligger mye god sykepleie i det å vaske en rumpe på riktig måte (+) ]
