LONGYEARBYEN (Dagsavisen): Store Norske Spitsbergen Kulkompani har hittil år hatt et underskudd på 225 millioner kroner, og 4. kvartal ser ikke bedre ut. Selskapet vil nå nedbemanne 100 ansatte, og driften i gruvene tas ned. Det vedtok styret i Store Norske mandag.
I januar får Nærings- og handelsdepartementet Store Norske-saken på bordet, og det er ventet at dette fort kan bli en sak for Stortinget på nyåret.
- Katastrofalt
Før den omstridte kulldriften blir gjenstand for debatt på Løvebakken har Svalbards lokalstyreleder Christin Kristoffersen (Ap) en stor lobbyinnsats foran seg.
- Det jeg er redd for er at de som er imot kull benytter anledning til å si: Nå stenger vi av hele Store Norske på Svalbard. Det er jo da det virkelig blir katastrofalt for samfunnet her oppe, sier Kristoffersen, som er den øverste politiske lederen i Longyearbyen.
Alle partiprogram er lest med lupe, og argumentene er klare. Hun skal møte alt fra politiske aktører og arbeidsorganisasjoner til miljøbevegelsen. I dag har hun et over to timers langt møte med Bellona.
Ser mot Canada
Håpet er at hennes nye alliansepartner i kullkampen kan bli nettopp Bellona-sjef Frederic Hauge. Han har ikke offentlig støttet kulldrift på Svalbard, men har senest denne måneden uttalt til Dagsnytt Atten at: «Vi står ovenfor en situasjon der kull kan bli mer miljøvennlig enn norsk gass», gitt at en har et kullkraftverk med CO2-rensing. Det er også Kristoffersens våte drøm.
- Nå ser vi det første fullskala renseanlegget i Canada, vi kom litt på vei på Mongstad og vi har kompetansen på lagring av CO2 her i verdens lille navle Svalbard. Så jeg er enig med Hauge. Klarer man å rense kull for CO2 er det en helt eksepsjonell kilde til energi, spesielt fordi det forurenser så lite å hente ut kullet, sier Kristoffersen.
Skal de teste hele prosessen vil det koste ca. 100 millioner kroner for å få nok instrumentering i de brønnene de har, og for å hente ut CO2. Til å begynne med må de frakte CO2-en dit. Årsaken til det er at det med dagens kullkraftverk på Svalbard er teknisk vanskelig å fangste CO2-en.
- Men målet er at når vi oppgraderer energiverket i Longyearbyen så gjør vi det også i et CO2-perspektiv, sier Lokalstyrelederen.
Energiverket er fra 1983, og det er planlagt å opprette et renseanlegg der når verket oppgraderes. Om det også kan foregå CO2-fangst og lagring her, gjenstår å se.
Reiseliv ingen erstatning
Det viktigste budskapet hennes til politikerne i Oslo er likevel ringvirkningene det vil ha for lokalsamfunnet hvis Store Norske forsvinner.
- 25 prosent av barna i Longyearbyen har foreldre som jobber i selve Store Norske. I tillegg vil dette påvirke også de som leverer varer og tjenester til selskapet og utviklingen av infrastruktur, forklarer hun.
Kulldriften står fortsatt i en særstilling på Svalbard. Næringen utgjør en tredjedel av basisvirksomheten i direkte sysselsetting
- Jeg tror det er veldig lett å sitte i lang distanse fra Longyearbyen og si at forskning og reiseliv bare kan erstatte kullindustrien.
Reiselivet har hatt en økning på 27 prosent på halvannet år på Svalbard.
- Men investeringene i reiselivet er avhengig av at vi har den kritiske massen vi har i Longyearbyen. At vi har kafeer, restauranter, uteliv, butikker og apotek. Disse driver i dag på marginalgrunnlag, derfor kan ikke vi bli så mye mindre som samfunn. Da faller også investeringene i reiselivet bort, mener Kristoffersen.
- Massivt utbytte
Hun sier seg også uenig i kritikerne som vil hevde at en her vil støtte en videresubsidiering av kull.
- De siste ti årene har staten hentet ut et utbytte på 500 millioner kroner fra Store Norske. Hadde selskapet fått beholde mer av inntektene til å sette i fond, ville det vært bedre rustet til å håndtere denne situasjonen, mener Kristoffersen.
Arbeidende styreleder i Store Norske, Annette Malm Justad, er ikke enig i Kristoffersens vurdering av betydningen av utbyttepraksisen.
- Staten har vært en god eier for Store Norske og gitt selskapet anledning til å bygge opp en solid egenkapital i forkant, sier Justad til Dagsavisen.
