Sovjetistans førstedame

Erika Fatland (32)
Sakprosaforfatter.
Mottok fredag Bokhandlerforeningen og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening pris på 50.000 kroner for et fremragende forfatterskap, som blant annet inkluderer «Sovjetistan» fra 2014.

Gratulerer med prisen!

– Takk. Dette er den første prisen jeg har fått, så det er stor stas. En veldig hyggelig oppmuntring, ikke minst siden den er for hele forfatterskapet.

Hva skal du bruke 50.000 kroner til?

– De går rett inn i neste bokprosjekt, som starter med en åtte måneders researchreise. Prosjektet er litt hemmelig ennå, for boka kommer ikke før i 2017. Men jeg kan røpe at det også denne gangen dreier seg om det postsovjetiske området.

Forrige bok, «Sovjetistan» fra 2014, er en skildring av folk og samfunn i -stan-landene Turkmenistan, Tadsjikistan, Usbekistan, Kirgisistan og Kasakhstan. Hva er det som drar deg mot den tidligere Sovjetunionen igjen?

– Eks-Sovjetunionen rommer mange fascinerende land fulle av motsigelser både i nyere og eldre historie. Mye er gjenkjennelig og kjent, andre ting er voldsomt fremmede. Området er gigantisk. Man kan dra fra Østersjøen til Stillehavet, og overalt finne steder som på mange vis ligner hverandre.

Er det målet med forfatterskapet, å vise fram Eks-Sovjetunionens ulike sider?

– Det blir for voldsomt å kalle det et hovedmål. Jeg har ikke tenkt å holde meg der alltid. Men målet med «Sovjetistan» var absolutt å skrive underholdende og opplysende om et område som er en slags hvit flekk på kartet.

Du ble nylig trukket fram på Morgenbladets liste over de ti beste forfatterne under 35 år. For tjue år siden var det kun forfattere av skjønnlitteratur, ikke sakprosa, på lista. Sakprosa er i vinden?

– Ja, det har skjedd gode ting bare siden jeg debuterte med «Englebyen» i 2011. Det skrives mye god sakprosa i Norge nå, og den løftes godt fram. Jeg får veldig mange gode tilbakemeldinger, særlig fra mannlige lesere. Kvinner leser alt mulig, mens jeg har inntrykk av at mange menn foretrekker sakprosa.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Et umulig spørsmål. Men jeg kan si Erik Fosnes Hansens debutroman «Falketårnet», som jeg leste som tenåring. Den gjorde stort inntrykk. Mange år senere møtte jeg forfatteren første gang, og i mai giftet vi oss.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å spise et godt måltid. Erik er restaurantanmelder i VG, så det passer veldig bra.

Hvem var din barndomshelt?

– Artisten Brita, som kun rakk å lage en barneplate før hun døde av kreft. Det var fryktelig trist.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg har en tendens til å skyve ting foran meg, slik at jeg ender med å måtte ta med meg arbeid jeg ikke har fått ferdig på reiser. Jeg burde vært mer strukturert.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg går veldig sjelden i tog. Det er sikkert mange gode grunner for å gå, men jeg setter meg heller ned og skriver en artikkel.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Vladimir Putin. Det ville nok vært min eneste sjanse til å intervjue ham.