– Jeg er litt asosial

Hvem: Peder Kjøs

Hva: Psykolog

Hvorfor: Kommer med boka «Berøring» både som bok og lydbok. Og er programleder på NRK med «Jeg mot meg» sesong 2

Berøring kan være mye, men hvor mye betyr fysisk berøring for et menneske?

– Begrepet berøring er sentralt i menneskets liv. For fosteret er de første sansecellene som utvikles huden, den aller første hjerneaktiviteten er behandling av sanseinntrykk fra huden. Og når du blir født er du helt avhengig av å bli tatt på, berørt, holdt av foreldre og andre som formidler noe om hvordan verden er bare gjennom måten å holde deg på.

Gjør det forskjell for et nyfødt barn å bli holdt eller om det bare blir lagt for seg selv uten menneskelig kontakt rett etter fødselen?

– Ja, og det finnes det masse forskning på. Det som kalles kenguruomsorg, en metode for prematurfødte barn, er at man legger dem tett inntil kroppen framfor bare å legge dem i en kuvøse. I kuvøsen er det alt barnet trenger, men ikke det som det trenger mest: hud.

Om vi aldri blir berørt fysisk, kan vi i verste konsekvens dø av det?

– Mange mener det. Blant spedbarn er det høyere overlevelsesrate med kenguruomsorg enn uten.

Du intervjuer også din egen mor i boka?

– Ja. Hun fikk meg da hun var bare 18 år gammel, og selv om hun var gift og alt var på det som kalles «stell», så var hun mye usikker, ofte alene og jeg har lurt mye på hvordan det var.

Boka kommer som lydbok også, og du leser selv. Kommer tidligere sceneerfaring fra band-tida godt med?

– Å ja. Det er fysisk tungt å lese så mye, men jeg kan lese en times tid i strekk, ta pause og så gønne på igjen. Og har ikke mikrofonskrekk.

Du har jobbet mye med folk som av en eller annen grunn faller utenfor?

– Den første psykologjobben min var med rusmisbrukere. Det var spennende og lærerikt fordi det er en så dramatisk annerledes måte å leve på, med helt andre målsettinger. Det var en tøff motbakke å starte på, men jeg er veldig glad for erfaringen.

Det påstås at Norge er lykkelandet, men når vi hører om hvor mange ungdommer som sliter psykisk begynner jeg å lure?

– Det er vel få land det er bedre å leve i og få land det er «bedre å falle utenfor i, enn Norge. Her er det i hvert fall et nettverk. Faller du utenfor i enkelte andre land er det liksom verst for deg. Men det er vanskelig å falle utenfor uansett.

Har det et eget stigma å ikke få det til i et land der alle liksom har like muligheter?

– Jeg tror det. For det er jo egentlig ikke likt her heller, vi har sosiale forskjeller både når det gjelder genetisk utgangspunkt, sosiale utgangspunkt og økonomiske utgangspunkt.

Så Norge er ikke verdens beste land å bo i likevel?

– Et land der alle har det likt er ren utopi – men det er ingen samfunn som kommer nærmere enn vi gjør. Jeg mener, pek på et land hvor det er bedre å bo. Jeg klarer ikke komme på noe.

Vi pleide å peke på Sverige. Det gjelder ikke lenger?

– Svenske tilstander, liksom? Jeg vet ikke. Jeg vet bare at Norge er et veldig godt land selv om noe blir urettferdig her også. Men det søker vi å utjevne så godt vi kan.

Har du selv gått i terapi?

– Ja. Et par ganger. Først i studietiden, den gangen på grunn av et parforhold som hadde noen utfordringer. Og så for et par år siden, da jeg var litt deprimert og lei. Jeg hadde veldig nytte av det begge gangene.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg vet ikke om jeg hadde helter. Jeg hadde en speiderleder som het Pål som ble viktig for meg. Og Kiss, da.

Har du gjort noe du angrer på?

– Mange ting. Da jeg var i militæret spilte jeg i band, så jeg ville gjerne avtjene verneplikten nært hjemme så jeg kunne spille også. Jeg skulle heller ønske jeg hadde benyttet anledningen til å se en annen kant av landet, for eksempel Nord-Norge.

Hvilken plate har betydd mest for deg?

– Den første LP’n jeg kjøpte – «Destroyer» med Kiss. Jeg var opphengt i Kiss og den plata gjorde at jeg fikk lyst til å spille gitar. Senere var det en annen plate som ble veldig viktig, Sex Pistols' «Never Mind the Bollocks».

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg er for lite flink til å ta vare på forholdene til folk. Jeg trenger mye tid for meg selv og klarer ikke prioritere sånn at jeg holder kontakten med folk som er viktige for meg og som jeg er glad i.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Dette har jeg snakket med en kompis om. Vi ble enige om at jeg skulle si Gheorghe Zamfir, han med panfløyta. Da har jeg heismusikken med meg.