– Grunn til å tro at «melaninrik» vil feste seg

Hvem: Gisle Andersen (52)

Hva: Professor i språk og kommunikasjon, Norges Handelshøyskole

Hvorfor: Mange nyord har dukket opp i år, særlig rundt korona.

I det siste har uttrykket «melaninrik» dukket oftere opp, om personer som er mørke i huden. Du er jo ekspert på nyord, kan vi kalle dette et nyord?

– Ja. Det er nytt i språket. Men det er sånn med nyord at når vi først oppdager det, ser vi det oftere og tror det er blitt veldig vanlig, men det er ikke alltid sånn. Det kalles frekvensillusjon. Dette ordet er ikke spesielt hyppig brukt foreløpig.

Tror du det er kommet for å bli, og vil bli stadig mer dagligtale?

– Vi kan ikke si det med sikkerhet, men det er gode grunner til å tro at det vil feste seg.  Årsaken er at det er kommet inn språket fordi man har ønsket en erstatning for potensielt støtende ord og betegnelser på bestemte etniske grupper. Det er et vanlig trekk i språket: Når et ord eller uttrykk blir en belastning for noen, og noen begynner å føle at det er vanskelig å bruke et ord, finner man ord som kan erstatte det. I dette tilfelle kan det kanskje erstatte ordet «svart».

Så ord og uttrykk med en mening som kan være ladet endrer seg stadig?

– Ja, særlig hvis de omhandler personer som representerer en minoritet. Vi ser i en del sammenhenger at når man har brukt et ord lenge nok, blir det belastende. Det gjelder for eksempel også ord for utviklingshemninger.

Jeg syns ordet «melaninrik» er å ta det litt langt i retning av politisk korrekthet. Men vi ser geografiske forskjeller. I USA er ordet «black» uproblematisk, det brukes jo i «Black Lives Matter», mens det på norsk ikke nødvendigvis er like greit å bruke fargebetegnelser som markør for etnisk gruppe. Interessant nok er det også en viss forskjell på «brun» og «svart» her, jeg oppfatter at «brun» er litt mer akseptert.

Det har ellers vært et år med mange nye ord, de fleste forbundet med korona. Du kårer hvert år årets nyord i samarbeid med Språkrådet. Blir det spesielt mange å holde styr på i år?

– Det er alltid mange ord å ta av, men i år blir det garantert mange gode kandidater.  Tidligere har nyord ofte vært hentet fra tre områder: 1.Teknologisk utvikling og sosiale medier. 2: Klima, miljø og energi. 3. Politiske kriser. I år blir det mye korona, vi kunne nesten laget listen allerede.

Så langt i år har Språkrådet i en oversikt notert seg disse nyordene: virusfast, koronafrykt, koronafri, koronaprofitør, balkongsolidaritet.  I tillegg finnes mange andre, har du noen favoritt så langt?

– Jeg liker «søringkarantene», som man ikke kan forstå uten å kjenne sammenhengen. «Koronerulling», som musikkbransjen dro i gang, var også kreativt. For øvrig har vi jo ikke bare fått enkeltord, men også nye uttrykk inn i dagligtalen: Sosial distansering, pasient null, flate ut kurven. I det hele tatt er det helt spesielt at så mange faguttrykk har glidd inn i dagligtalen: Koronavirus, covid-19, kohort, flokkimmunitet, epidemiolog, reproduksjonstall.

Vi lærer oss nye uttrykk, litt som «tsunami» etter 2004?

– Ja, det uttrykket var en fagterm som ble brukt av geologer og oseanografer, men som etter katastrofen gled inn i allmennspråket og nå brukes i mange sammenhenger: «En tsunami av twitter-meldinger».

Les også: Hyttekrig og hostebot. Ord du ikke ville forstått for noen måneder siden (+)

I fjor kåret dere «klimabrøl» til årets nyord, med «bunadsgerilja» og «kjøttskam» som nummer to og tre. Hva utgjør et godt nyord?

– Vi har klare kriterier. Ordet må ha satt sitt preg på året som har gått og ha vært mye omtalt på tvers av alle slags medier. Det må være et godt ord i filologisk forstand, og helst et godt norsk ord, som «askefast». Til sist bør det være litt artig og kreativt. «Monstermaster» er språklig kreativt på grunn av bokstavrim og rytme.

Hvordan skapes nyord?

– Sosiale medier har en stor betydning, hvis noen lager en ny hashtag kan det fort få en effekt. Journalister er også viktige produsenter. I koronakrisen har vi sett at fageksperter har vært sentrale.

Du har også engelsk som spesialfelt, kommer mange nyord fra engelsk?

– Ja, men ikke så mange som man kanskje skulle tro. De aller fleste nye ord i norsk er laget av to vanlige norske ord som settes sammen, slik som «hjemmeskole».

Så faste spørsmål: Hva gjør deg lykkelig?

– Å drive med musikk. Jeg driver med korsang, opera og bandvirksomhet. Å synge gir en fantastisk følelse. Musikk er min store lidenskap.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Spiser Sørlandschips på en mandag kveld. Det er min «guilty pleasure».

Er det noe du angrer på?

– Anger er et sterkt ord, men jeg skulle gjerne ha lest mer skjønnlitteratur opp gjennom årene, det er alltid blitt nedprioritert.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Peter Gabriel. Han er mitt største musikalske forbilde og helt.