Da tyskerne kom

Hva skjedde 9. april?

– Okkupasjonen av hjembyen min Drammen foregikk temmelig udramatisk ved at et tysk militært fly i 11-tida fløy lavt over bybrua, fram og tilbake tre ganger. I 19-tida kom to biler med tyske soldater til byen, trolig fra Oslo. Bilene stanset utenfor politikammeret uten at noen steg ut. De forsvant etter å ha tatt en runde rundt Bragernes torg i Drammen. Torsdag 11. april i 16.15-tida kom ti lastebiler med tyske soldater til Drammen. Offiserene som var med, ga byens myndigheter beskjed om at byen skulle besettes og bevoktes mot angrep.

Det sier seg selv at det ikke ble kamphandlinger her i byen, men mange unge menn herfra meldte seg til tjeneste på sine mobiliseringssteder hvis de hadde noe slikt, eller der de mente de kunne tas opp i styrkene. Det ble mange falne. Allerede før flyalarmen gikk her om morgenen 9. april, var seks mann fra vårt distrikt gått ned med panserskipene «Eidsvold» og «Norge» på Narvik havn. I tillegg til disse falt flere i kampene innover i landet.

Hvordan var motstandslysten der du kommer fra?

– Drammenserne tok tidlig opp den åpne motstanden som for eksempel den mot hirdens herjinger både før, under og etter det velkjente «Torvslaget» i desember 1940. Før dette året var omme, var det tatt gode skritt for å få på beina en hemmelig militær styrke, og de første nyhetsskrifter var produsert, de som skulle bli kjent som illegale aviser. Også dette motstandsarbeidet kostet liv. I fiendens miljø hadde Drammen ord på seg for å være et «motstandsreir».

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Gunnar Sønstebys «Rapport fra nr. 24». Jeg leste den allerede som tenåring i 1960. Den fikk en voldsom virkning på det som siden nærmest ble en besettelse for meg: Motstandskampen under okkupasjonen.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg ble i alle fall inspirert av Audun Boysen og Ernst Larsen. De tilskyndet en slags løpskarriere for meg.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg skulle ha våget mer. Jeg har vært litt for redd for å gå utenfor komfortsonen.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Jeg har gått flere ganger i demonstrasjonstog mot diskriminering, bl.a. ved markering av minnet for «Krystallnatten». Jeg kan gjerne gå i tog igjen for slike saker.

Er det noe du angrer på?

– Ja, jeg har en del jeg gjerne skulle ha hatt ugjort. Og jeg har sagt en del som godt kunne forblitt usagt, men jeg har ikke ryggrad til å gi detaljene i full offentlighet.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Krigshelten Gunnar Sønsteby, som nå er død. Jeg hadde i sin tid et fint samarbeid med ham. Han var en svært klok og stillfaren mann som kunne ha rukket å lære sånne som meg mye før heisen kom i gang igjen.