---
Hvem: Thea Lerfald-Hansen
Hva: Lektor og tillitsvalgt for Utdanningsforbundet, på Glemmen videregående skole i Østfold.
Hvorfor: Mener fylkesadministrasjonen og politikere må høre på fagfolk om opplæringstilbudet – økt lærertetthet vil gi færre dropout-elever, og flere vil få lovpålagt tilpasset opplæring.
---
Hei, blant annet i fylkeskommunene på Innlandet, i Møre og Romsdal, Nordland, Buskerud og Østfold foreslås det store kutt i videregående utdanning. Som lærer og tillitsvalgt er du tett på innstramningene. Hvor har det feilet?
– Systematisk underfinansiering av fylkene over tid er hovedårsaken til den situasjonen vi står i nå. I tillegg ser det ut som at Østfold også kommer dårlig ut etter oppløsningen av storfylket Viken. Noe nedgang i elevtallet er det, men ikke så stor at den tilsier en reduksjon på to videregående skoler.
I ditt fylke foreslås det færre videregående skoler og flere elever på hver linje. Hva gjør dette med arbeidssituasjonen for dere lærere?
– Dette er negativt på flere måter. Overtallighet når studietilbud fjernes, og det fylles på med flere elever i tilbudene som blir stående. Vi lærere som blir igjen, får nå mindre tid til hver enkelt elev. Dette kan ha en negativ effekt på fullført og bestått. På sikt kan det bety at det offentlige får høyere kostnader til annen type oppfølging.
Jeg savner en debatt om disse pengene heller skulle bli brukt til å gjøre noe med forutsetningene for at flere velger å bli i læreryrket
— Thea Lerfald-Hansen, lektor og tillitsvalgt om forslaget til økt lønn for lærere.
Senterpartiet gikk til valg på å holde skoler i live. Nå står Kommune-Norge og fylkeskommuner i en dyp spagat. Som tillitsvalgt i Utdanningsforbundet, hva er dine tanker om valgløfter rundt skolesituasjonen?
– Her har Senterpartiet lovet atskillig mer enn de er i stand til å holde.
– Det fortoner seg som et faresignal at et av verdens rikeste land velger å gjennomføre store kutt i utdanning. Det er utdanning som er grunnmuren i Norges fremtidige verdiskapning, og partiet burde med fordel gå inn for å holde valgløftene sine dersom de ønsker en viss form for troverdighet.
Kommentar: Israel har gjort sitt for å begrave dem for alltid
Du har referert til, etter sigende noe Astrid Lindgren skal ha sagt, «När människor med makt, slutar lyssna på folk. Då är det dags at bytta ut dom». Hvem ønsker du å bytte ut?
– Det er mer snakk om hva fremfor hvem. Holdninger er det jeg primært kunne ha ønsket annerledes, for holdninger kan føre til en form for ufornuftig bruk av makt. I skolesituasjonen har slagordet vært «Vi må snu hver stein for å finne den beste løsningen». I denne prosessen har fylkesadministrasjonen lagt fram kreative og mindre kreative forslag til endring i tilbudsstrukturen, i stedet for å høre på fagfolk om hva som faktisk vil bedre opplæringstilbudet. Nemlig økt lærertetthet, noe som vil gjøre at færre vil droppe ut og flere vil få lovpålagt tilpasset opplæring.
Les også: Beskylder regjeringen for boligbløff: – Jeg er jo fryktelig skuffet (+)
«Rekordmange fullfører videregående skole», skrev regjeringen i sommer. Men frafallet var størst innen yrkesfag, sier Utdanningsforbundet. Hva er det som ikke stemmer her?
– Ved flere yrkesfaglige utdanningsprogram er andelen som fullfører og består veldig høy, ved andre noe lavere. Vi må nok se frafallet i sammenheng med at elever ikke nødvendigvis kommer inn på førstevalget sitt, noe som igjen kan gjenspeile motivasjon og i forlengelse frafall. Med økt lærertetthet, ville vi hatt større forutsetninger for å skape en bedre tilpasset opplæring for den enkelte elev, og det ville ha redusert frafallet betraktelig.
Økt lærertetthet, økt psykososialt tilbud, styrket elevtjeneste, midler til skolebøker i grunnskolen, PC i videregående skole og andre læringsfremmende tiltak, ville gitt en bedre skolehverdag.
— Thea Lerfald-Hansen, lektor og tillitsvalgt.
Skolen der du jobber tilbyr yrkesfagutdanning i både elektrofag, design og håndverk, medier og kommunikasjon og studieforberedende opplæring. Undervisning av en ufaglært, eller en ansatt «uten godkjent utdanning» har du tidligere beskrevet som «tungt å svelge»?
– Naturligvis er det tungt å svelge. Opplæring for elever er langt mer enn å formidle fagkunnskap. Det handler om å legge til rette for at det enkelte individet opplever skolehverdagen sin som sosialt inkluderende og faglig utbytte. Å skape varig, aktiv og helhetlig læring er ikke nødvendigvis noe som kommer av seg selv.
– Jeg begynte selv som vikar siste året i masterstudiet, og ble ansatt som «lærer uten godkjent utdanning». Når jeg ser tilbake på den tiden, erkjenner jeg at jeg tok enkelte valg i klasserommet som jeg ikke ville ha gjort i dag, til tross for at elevene lærte faget jeg underviste i. Å få veiledning og kursing om pedagogiske tilnærmingsmetoder og å stadig få oppdatert kunnskap om hvordan det er å være ungdom i en krevende hverdag, er faktisk avgjørende for at menneskemøtene vi har daglig skal bli så gode som mulig. Og det kommer ikke av seg selv.
Les også: Hvordan skal akevitten serveres? Eksperten svarer
Hva er din reaksjon som lærer og tillitsvalgt på at KrF krever reform med mer lek i skolen og 50.000 i økt lærerlønn?
– Mer lek i skolen kan ha fordeler med seg – både for de yngste og de noe eldre barna. Min ønskede tilnærming er likevel stikkordet «variert opplæring». 50.000 kroner i økt lærerlønn kan selvfølgelig virke som et trekkplaster for kommende lærere, men jeg savner en debatt om disse pengene heller skulle bli brukt til å gjøre noe med forutsetningene for at flere velger å bli i læreryrket. Økt lærertetthet, økt psykososialt tilbud og styrket elevtjeneste, midler til skolebøker i grunnskolen eller PC i videregående skole og andre læringsfremmende tiltak, ville gitt en bedre skolehverdag. 50.000 kroner økt lønn i året er naturligvis god rekrutteringsretorikk, men hva hjelper det dersom læreren ikke orker å stå i yrket?
Din arbeidsgiver, Østfold fylkeskommune, skal spare 167 millioner kroner fram til 2028. Hvordan mener du dette kan løses?
– Én skole bør reduseres ut fra nedgang i elevtall, ikke to. Man bør dessuten ikke bygge for stort eller dyrt når man må bygge nytt i Fredrikstad. Kanskje vi skulle tenkt litt mer offensivt, en slags motkonjunkturpolitikk, som har til hensikt å faktisk få alle til å fullføre og bestå, slik at vi får økt andelen yrkesaktive.
Over til våre faste spørsmål, hva gjør deg lykkelig?
– Positive mennesker som gir meg energi, og som ser etter løsninger, fremfor problemer.
Er det noe du angrer på?
– Jeg velger å ikke bruke energien min på å angre på noe.
Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?
– Jeg har de superkreftene jeg trenger, men som egenskap kunne jeg trengt litt mer tålmodighet.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?
– Det som rokker ved mine grunnleggende verdier. Eksempelvis å redusere opplæringstilbud for elever som tross alt er fremtidens viktigste ressurs.
Hvilke tre personligheter ville du invitert til middag?
– James Bond og hans erkefiende Ernst Stavro Blofeld, i tillegg en fredsmegler.
Hvem ville du ha stått fast i heisen med?
– Det må bli James Bond her også, for han hadde funnet en vei ut.
Les også: Anmeldelse: NRK-serien «Oro jaska» er et ungt skrik mot stillhetskulturen (+)
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
