---
Hvem: Marte Kvittum Tangen (fyller 52 torsdag).
Hva: Leder i Norsk forening for allmennmedisin.
Hvorfor: Gikk ut i KK med bekymring for at ett av fire barn bruker smertestillende tabletter ukentlig, som den siste Ungdata junior-undersøkelsen viser. Over 100.000 barn på de tre siste barneskoletrinnene svarte på undersøkelsen.
---
Les også: Bruker du mye penger i matbutikken? Eksperten har råd: – Slik kan du spare 60.000 kroner i året
Hvorfor bekymrer dette deg?
– Det bekymrer meg av flere grunner. Det ene er at hvis barn bruker medikamenter til det som ellers er vanskelig i livet, som en del av dem svarer, er det en problematisk holdning til medisinbruk. Medisiner kan ikke være løsningen på alt, og spesielt ikke relasjonelle, psykiske og sosiale problemer. Noen har svart at de bruker smertestillende tabletter mot angst og uro. Og det andre: Hvis så mange barn reelt sett har så mange fysiske plager at de trenger smertestillende så ofte, burde de i større grad vært undersøkt og diagnostisert. Det kan tenkes at plagene dreier seg om hodepine og nakkesmerter, som kan være migrene eller komme av at de for eksempel har dårlig syn.

Hva kan være logiske årsaker til slike plager hos dagens barn?
– Det er nærliggende å tenke at det kommer av økt bruk av skjerm og spesielt mobiltelefon, som gjør at øynene anstrenger seg mer for å konsentrere seg og at hjernen får større grad av lysstimulering. En del av barna i undersøkelsen sier selv at de opplever at det stilles mange krav til dem, som kan føre til følelsen av press og stress og dermed gi hodepine. Dersom kroppen er blitt vant til bruk av medikamenter av feil årsaker, kan man også få hodepine av å stoppe bruken.
Hvordan skal smertestillende brukes?
– Vi har ulike typer smertestillende, som skal brukes på riktig indikasjon og mot smerter de har effekt på. Fast dosering skal bare skje som følge av en legevurdering.
Noen barn bruker også smertestillende forebyggende, sier de – har det noe for seg?
– Smertestillende skal overhodet ikke brukes forebyggende, de skal brukes mot smerter. Noen kan ha behov ved tilfelle av kroniske og vedvarende smerter, men skal da ha dosering i samråd med lege og ikke forebygge med selvmedisinering.
Hva vil du si til foreldrene?
– Man får kjøpt Paracet og Ibux i butikker og apotek, men de har en aldersgrense for bruk. Når barn rapporterer et så høyt forbruk, må de få det et sted. Og her har foreldre et spesielt ansvar for å informere, sette grenser og hindre fri tilgang, i tillegg til å vurdere et besøk til legen når barn har vedvarende smerter eller plager.
Bør tilgangen på smertestillende bli mindre tilgjengelig for folk?
– Ja, jeg mener det og vi i foreningen for allmennmedisin har formelt foreslått å fjerne Ibux fra butikkhyllene. Det er viktige forskjeller på Paracet og Ibux, som ikke alle forholder seg til eller er klar over. Ibux gir blant annet flere bivirkninger og virker oftere negativt sammen med andre medisiner. I et apotek er selgeren en fagperson som kan stille spørsmål og gi veiledning, og være bevisst på at Paracet bør være et førstevalg i de fleste tilfeller.
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
Over til de faste spørsmålene: Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?
– Den første boka om Sigrid Undsets Kristin Lavransdatter – livshistorien til en sterk kvinne, som også er ispedd det som kan være vanskelig i livet, romantikken og kjærligheten. Den leste jeg flere ganger som ung, men også senere.
Hva gjør deg lykkelig?
– Jeg blir lykkelig av å være på fjellet i Nord-Østerdalen og aller mest lykkelig når jeg kan jakte der med mine tre engelske settere.
Hvem var barndomshelten din?
– Oi, hvordan definerer jeg en barndomshelt? Jeg var i alle fall veldig politisk engasjert som ung, og tenkte at jeg skulle bli statsminister som Gro Harlem Brundtland. Jeg skulle være flink og tøff som henne, som forresten også var lege.
Hvilket valg skulle du gjerne tatt om igjen?
– Hmm... jeg skulle kanskje valgt å få flere barn, for de tre jeg har er utrolig fine. Jeg kunne hatt kapasitet til et par til, men nå er det for sent.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?
– Jeg må si at jeg kunne demonstrert mot at Norge skal bli med i EU. Vi må selv kunne bestemme over ressursene vi har i fantastiske Norge, se verdien av å kunne bo i hele landet og etablere gode vilkår for å kunne gjøre det.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Det vet jeg! Akkurat nå måtte det blitt helseminister Vestre, som er en utrolig engasjert fyr. Vi skulle snakket masse om betydningen av en sterk allmennhelsetjeneste og den gode norske fastlegeordningen, som er unik i verdenssammenheng.
Les også: Mímir Kristjánsson: – Vi kan ikke fortsette å styre litt søvngjengeraktig mot stupet
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)