HVEM: Eirik Lindebjerg, leder for plastteamet i WWF Verdens naturfond.
HVA: Et historisk vedtak som legger til rette for en plastavtale ble vedtatt under FNs femte miljøforsamling i forrige uke.
HVORFOR: Lindebjerg leder WWFs internasjonale politiske arbeid mot plastforsøpling.
I Nairobi ble det vedtatt et forhandlingsmandat for å lage en global og rettslig bindende avtale for å bekjempe plastforsøpling i verden. WWF har jobbet for en global plastavtale siden 2017, og har kalt dette et vendepunkt – hvorfor?
– Plastforsøpling er et av verdens raskest voksende miljøproblem. Likevel har plastforsøpling vært helt uregulert internasjonalt. Det har vært fritt fram for myndigheter og bedrifter å slippe ut plast til naturen, og det har ikke vært noe internasjonalt system for å hjelpe land med å løse problemet. Med en ny global rettslig bindende avtale får vi både det nødvendige internasjonale regelverket på plass og et system for global beslutningstaking, rapportering og finansiering.
Vedtaket vil nå føre til en formell forhandlingsprosess før en plastavtale skal vedtas innen utgangen av 2024. Hva innebærer det?
– Det vil bli globale forhandlingsmøter to ganger i året fram til signeringskonferansen i slutten av 2024. Disse møtene blir utrolig viktige, ettersom det er her alt innholdet i avtalen blir bestemt. Vi i WWF vil kjempe hardt for å få globale forbud, produktstandarder, krav til resirkulering og regler for søppelhåndtering inn i avtalen.
[ Slik skal plastforsøplingen stanses ]
Hva går vedtaket ut på i praksis – hva skal verdens land gjøre for å lykkes med dette?
– Landene har forpliktet seg til å utvikle en ny avtale, en ny konvensjon. Vedtaket nevner at avtalen skal inneholde tiltak langs hele verdikjeden av plast – fra produksjon til avfallshåndtering. Det kan bety forbud mot unødvendig engangsplast, designkrav til plastprodukter slik at de blir lettere å resirkulere, reduksjon i bruk av plastemballasje og krav og retningslinjer for innsamling og avfallshåndtering, i tillegg til internasjonale reduksjonsmål og finansiering. Alle disse spesifikke tiltakene blir altså gjenstand for forhandlinger de neste to årene.
Dere har kalt dette et av verdens mest ambisiøse miljøtiltak siden avtalen fra 1987 om å beskytte ozonlaget. Kampen for ozonlaget ble vunnet – kan man også vinne kampen mot plast?
– Ja! Det er helt klart mulig, men det vil kreve veldig klare og tydelige regler både internasjonalt og nasjonalt. Næringsliv og forbrukere har vist at de kan finne gode løsninger så lenge de rette lovene og insentivene er på plass. Montreal-protokollen fra 1987 hadde helt klare globale regler om utfasing. På samme måte må vi få en plastavtale med globale regler for plastproduksjon og avfallshåndtering.
Du leder WWFs internasjonale politiske arbeid mot plastforsøpling og var til stede i Nairobi. Hva var det som gjorde at dette lyktes, mener du?
– Det har vært målrettet arbeid i mange år. Det som utgjorde forskjellen i Nairobi var det store folkelige engasjementet, kombinert med støtte fra land i alle deler av verden og store deler av næringslivet. Det er inspirerende å se at folkelig engasjement kombinert med et tydelig krav, faktisk kan forandre verden til det bedre.
Vi ser at det er vanskelig å få til internasjonale gjennombrudd i mange klimaspørsmål. Kan plastvedtaket være et eksempel for å lykkes på andre områder på klima?
– Ja, jeg tror det. Det siste tiåret har vært preget av frivillige avtaler, svake forpliktelser og store, men tomme, ord. Forhåpentligvis blir dette vedtaket et vendepunkt der verden går tilbake til flere rettslig bindende avtaler og globale tiltak. Kanskje vil 2020-tallet bli tiåret der vi får både en global plastavtale, globalt moratorium for gruvedrift på havbunnen, utfasingsavtaler for kull og olje, og rettslig bindende avtaler om avskoging?
Er det noen land du vil trekke fram som foregangsland i kampen mot plast, og hvorfor?
– Mange land går foran, ofte på ulike deler av plastproblematikken. EU ligger i front på sirkulærøkonomi, Vietnam har tatt store steg innen produsentansvar, mens Rwanda og Kenya har vært først ute med forbud mot enkelte skadelige plastprodukter. I Nairobi kom alle disse kreftene sammen og jobbet fram en avtale. De fleste land begynner nå å innse at plastforsøplingen er ekstremt skadelig på sikt, både for miljø, helse og økonomi. Plastforsøpling truer livet i havet og forurenser både jordsmonn og drikkevann, villfyllinger blir grobunn for bakterier og åpen brenning av plast skaper luftforurensing. Samtidig kan en overgang til en sirkulær økonomi globalt skape mange arbeidsplasser. Ulike land vektlegger ulike deler av denne problembeskrivelsen.
[ Så mye plast kaster du i løpet av ett år ]
Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Kanskje Beyond Growth av Herman Daly, den fikk meg til å tro at jeg måtte studere samfunnsøkonomi for å endre verden.
Hva gjør deg lykkelig?
– Å være på tur i naturen sammen med mine nærmeste. Helst utenfor mobildekning.
Hvem var din barndomshelt?
– På et tidspunkt tok vel Arne Næss Sr. over for både Mummitrollet og Paolo Maldini (tidligere italiensk fotballspiller, red.anm.).
Hva misliker du mest ved deg selv?
– At jeg er notorisk tidsoptimist.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?
– Det er mye, spesielt knyttet til klima og natur, men akkurat nå er det krigen i Ukraina.
Er det noe du angrer på?
– Ja, definitivt, det er mye, men det holder jeg privat.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Jeg skulle ønske jeg kunne stått i heisen med Desmond Tutu, men den heisen har dessverre gått. I stedet håper jeg å få tilbrakt mest mulig tid med Nora som jeg akkurat ble onkel til. Hun ser nok verden på en litt annen måte enn vi som har bodd her en stund.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
