Navn i nyhetene

– Mange av oss i Oslo har ikke forstått hvor stor skade vindkraftutbyggingen har medført

Å stramme inn på vindkraftutbygging blir en av de viktigste sakene for Truls Gulowsen, som er nyvalgt leder av Naturvernforbundet.

Hvem: Truls Gulowsen (47)

Hva: Ny leder av Naturvernforbundet

Du blir ny leder i Naturvernforbundet, gratulerer! Hva står øverst på agendaen din?

– Godt spørsmål. Det er jo en medlemsorganisasjon med 35.000 medlemmer og med fylkeslag over hele Norge, så det som er viktig først er å bli kjent med organisasjonen og de prioriterte sakene.

Du har lang fartstid som miljø- og klimaaktivist, med blant annet nesten 20 år i Greenpeace og som rådgiver i Regnskogfondet. Hva blir annerledes ved å være leder i Naturvernforbundet?

– Den viktigste forskjellen er at Naturvernforbundet er en medlemsbasert organisasjon som er til stede i hele landet, med et omfattende demokrati, et stort og effektivt sekretariat og mye større ressurser. Naturvernforbundet er knallharde på klimasaker som å kjempe mot å bygge ut nye oljeområder, for å fase ut norsk olje- og gassvirksomhet innen 2040, og for rovdyrvern, skogvern, marint vern. I tillegg kommer vindkraftsaken, der vi anbefaler å stramme kraftig inn fordi det forårsaker store naturødeleggelser i Norge. Det er trist, fordi vi har sett på vind som en viktig del av klimaløsningen og derfor har heiet på det. Men måten det er blitt gjort på i Norge, med massive utbygginger og utsprengninger, er helt uakseptabelt. Vindkraftindustrien har misbrukt den tilliten de fikk, ved å ta altfor lite hensyn til naturen.

De prioriterte vindkraftsakene framover er Zephyr sitt prosjekt på Innvordfjellet i Trøndelag og ST1 sitt prosjekt ved Rásttigáisá i Finnmark. Innvordfjellet har jeg allerede besøkt, og Rásttigáisá ser jeg fram til å se så snart som mulig. Ingen utgåtte konsesjoner bør få forlengelse.

Er vindkraftstriden ødeleggende for klimakampen?

– Ikke ødeleggende, men det er et trist tilbakeslag at vindkraftindustrien i så liten grad har spilt på lag med øvrige miljøhensyn. Vi må løse klimakrisen i sammenheng, og det må også gjelde vindkraft. Mange av oss i Oslo har ikke forstått hvor stor skade vindkraftutbyggingen har medført. Det er blitt en «Kysten mot Oslo»-kamp. Jeg håper også folk på Østlandet våkner opp og ser at den type vindkraftutbygging ikke er bra.

Vi nærmer oss valg. En undersøkelse som ble omtalt i Aftenposten nylig viste at miljø er på fjerdeplass over de viktigste sakene for norske velgere. Hva tenker du om det?

– Fjerdeplass er jo høyt. At det er på fjerdeplass etter et år med koronakrise, er jeg egentlig ganske imponert over. Det er skikkelig bra, og nødvendig. Og miljø kom på førsteplass i Oslo!

Ja, den undersøkelsen viser at velgere i byene mer opptatt av miljø enn folk på bygda. Hvorfor er det sånn?

– Det er et godt spørsmål. Vi ser det over hele verden. Kanskje er det fordi byfolk savner naturen og er mer oppmerksom på hvor viktig det er å ta vare på det vi har, mens folk i distriktene tar den mer for gitt. Det er også slik at mange av miljøløsningene vi har innført i det siste, som god kollektivtrafikk, sykkelveier, etablering av blomsterenger og strandsonevern, kommer byfolk til gode. Miljøutfordringer som forurensning oppleves ikke like presserende i distriktene, og man opplever at det kun følger ulemper med miljøtiltak, som for eksempel dyrere bensin. Men i saker som opprør mot vindkraft og oppdrettsindustrien ser vi et mye sterkere engasjement i distriktene enn i miljøsaker som har rammet Oslo. Og: En annen undersøkelse, gjennomført av Sentio, viser at miljø holder stand på topp som den viktigste saken, faktisk over hele landet.

Du tar over rett etter en opptur for verdens klimakamp. «En uvanlig god uke for internasjonal klimapolitikk», fastslo klimaforsker Steffen Kallbekken etter USAs president Joe Bidens klimatoppmøte. Ble du også optimistisk?

– Ja. Det viktigste er at USA er tilbake, og de leverer raskere enn jeg hadde ventet. Den satsingen har konkret effekt både på internasjonalt arbeid, ved at mange land kom med klare forpliktelser, og på amerikansk innenrikspolitikk, der man klarer å se sammenhengen mellom utslippsreduksjoner, nye jobber og bedre liv. Vi ser nå at EU, Kina og USA kan snakke sammen om klima, og utfordrer hverandre. Det er ikke nok, men det er en helt annet dynamikk som gir oss noe å jobbe med.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å være sammen med bra mennesker i god natur.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg skravler så mye.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Nå under korona er det ofte jeg ikke gjør noen ting, så det å treffe mange mennesker og utveksle ideer er noe jeg gleder meg til og som blir en utskeielse.

Er det noe du angrer på?

– Ja, masse.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg tar alltid trappa. Mest for å dempe uroen i beina.

Mer fra Dagsavisen