Navn i nyhetene

Arbeidergutten Tom

Tom Nordlie fortsetter som Skeid-trener. Han har ambisjoner for Oslo-klubben, men arbeidergutten fra Lillestrøm er skikkelig irritert på politikerne i hovedstaden. Dét handler om bil.

Hvem: Tom Nordlie (55)

Hvorfor: Har akkurat signert ny kontrakt som trener i Skeid, og har akkurat avslått tilbud om trenerjobb i Irak.

Hva er målet for klubben?

– I første omgang å bli et Obos-lag. Så får vi se om det tar ett eller to år.

Oslo bør ha mer enn ett eliteserielag?

– Jo, men det er et lengre lerret å bleike. Vålerenga er jo en stor eller mellomstor bedrift. Vi er en kiosk på hjørnet. Men den kiosken har jævla gode varer, ildsjeler som driver den, og gir god service til kundene. Så får vi se om vi får bygd ut en gateluke og en restaurant etterhvert.

Du fikk jobbtilbud fra Irak?

– Det ble jo aldri noe konkret tilbud, men man diskuterte det, via agent. Med den største klubben i Irak, som vant serien i fjor. Men det sto «house in a safe area just outside of Baghdad» i et brev. Og det var snakk om lønninger som kunne gjøre at jeg slapp å jobbe resten av livet.

Og så sa du nei?

– Familien sa «bare dra», men jeg skal jo overleve òg. Haha. De hadde visst spurt Drillo først.

Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg er glad i hverdagene. At jeg har det bra. Det å kunne velge om du skal kjøpe melk på Meny eller Rema. At familie og unger har det bra.

Nå låter du som en sosialdemokrat.

– Jeg er en arbeidergutt fra Lillestrøm, så det er ikke tvil om det. I disse tider setter jeg mer pris på de folka som spør «Hvordan har du det, Tom?» enn «Hva gjør du for tida?».

Hvordan har du det, Tom?

– Jeg har det bra. NRK. Skeid. Jævlig mye å gjøre, men jeg veit at alternativet er noe dritt. Det er verre å ha kølapp 102 på Nav, jeg har hatt det òg.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Ikke en dritt.

Hvorfor?

– For det hjelper ikke. Jeg har tro på å si ifra i de rom hvor det er noe vits i å si fra. Å fly sånn og rope nei til alt og ja til nei, det hjelper lite. Å si ifra, det er jeg opptatt av, men det må være i rom hvor det er påvirkningskraft.

Men det er ikke alle som har adgang til de rommene?

– Det spørs på hvor beskjeden du er. Jeg er irritert på byråder og alt mulig, jeg. Når Vålerenga får ny bane og ikke vi, da lokker jeg fram byrådet og idrettskretsen på Twitter. Da har jeg i hvert fall fått sagt fra.

Dere har dårlig bane?

– Vi i Skeid gjør en formidabel jobb for mange hundrevis av unger. Da må du ha rammevilkår for å drive på. Ikke bare plassere en kunstgressbane og si at den skal holde i ti år. Antall brukstimer teller, ikke bare at det står i en eller annen rapport at den skal holde i ti år. Hvis det er høl i veien, så er det høl i veien, og da må du tette det. Vi kan ikke bare slenge opp en bomring og ta inn penger.

Haha, nei.

– Eller, for å irritere hu Lan litt, som alle andre gjør: Å tro at alle kan ta tre unger på bagasjen på sykkelen fra Lørenskog til Oslo og levere i barnehagen ... det er ikke så lett det! Noen må faktisk bruke bilen.

Oi, ikke noen grønn stemme fra deg, altså?

– Nei, fy faen. Jeg er for miljø, altså. Men internett er kommet for å bli, og jeg tror bilen er kommet for å bli.

Jeg har funnet ditt sinnapunkt!

– Det har du. Jeg sier ikke at folk skal bruke bilen unødvendig. Men vi er i 2017, vi er ikke på Farmen. Alle kan ikke bo på Grünerløkka og trille sykkelen ned, veit du. Og sjøl kjører dem Audi A6 og parkerer i kjelleren på rådhuset. SÅ HOLD KJEFT! Ja, det her irriterer meg.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Statsministeren og presidenten i Fotballforbundet.

Hva skulle du sagt til dem?

– Nei. Det som skjer i heisen, det blir i heisen.

Mer fra Dagsavisen