Hadde sine tjuvtriks

Hvem: Heidi Sundal (53)

Hva: Tidligere landslagsspiller i håndball.

Hvorfor: Var med på gjennombruddet i 1986.

Du var med på håndballjentenes gjennombrudd med VM-bronse i 1986. Hva husker du best fra den tida?

– Først og fremst hvordan ting har forandret seg fra tida før VM-bronsen til etter. Det ble veldig mye fokus en periode, og det var vi ikke vant med. Det var ikke mange, bortsett fra oss selv som trodde vi skulle gjøre det bra. Men det har roet seg etter hvert.

Håndballjentene har vært et begrep i 30 år, og samler nasjonen hver gang de spiller mesterskap. Hvorfor har jentene greid å holde på populariteten i alle disse årene?

– Det har mye å si med resultatene. Og vi nordmenn er glad i alle som gjør det bra. Enten de spiller håndball eller går på ski. Og det er ikke noe minus at de er glade og utadvendte.

Hva er den største forskjellen på spillet da du var på topp og nå?

– Nå har jeg ikke fulgt så mye med på alt som har skjedd. Men det har utviklet seg mye når det gjelder tempoet. Håndballen har også utviklet seg mer ekstremt i alle spillets faser. I den perioden jeg holdt på økte vi treningsdosene fra tre ganger i uka, til to om dagen.

Du ble kåret som beste strekspiller i VM i 93. Er strekrollen annerledes i dag?

– Det er den sikkert. Det er nok enda tøffere å være strekspiller nå. Men det var mye armer, bein og tjuvtriks da jeg holdt på også. Jeg hadde mine «metoder», men det gjaldt å holde det innenfor regelverket.

I disse dager kjemper jentene for sitt tredje OL-gull på rad. Hvordan tror du det går i Rio?

– Det var ingen overbevisende forestilling i den første kampen mot Brasil. Det var uvant at de var så dårlig bakover. Det var få redninger, og forsvaret var ikke like aggressivt som det pleier. Men jeg tror de henter seg inn igjen, noe de da også gjorde mot Spania.

(Dette ble skrevet før Norge slo Angola 30-20 sent onsdag kveld).

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det vet jeg neimen ikke. Jeg leser en del, men det går i bølger. Noen klar favoritt har jeg ikke.

Hva gjør deg lykkelig?

– Fred og fordragelighet, og at folk rundt meg har det godt.

Hvem var din barndomshelt?

– Det tror jeg heller ikke at jeg hadde. Men skal jeg si noe, så synes jeg Ole Brumm er en strålende figur.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Det var et vanskelig spørsmål å svare på. Det har jeg i grunnen ikke tenkt så mye på. Men jeg er et rimelig ordensmenneske, og det kan være slitsomt for andre. Ting skal ha sin plass.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da har jeg det moro sammen med venner og familie.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Tror aldri jeg har gått i tog. Den tanken har aldri slått meg. Men det er sikkert mange saker jeg kunne gått i tog for.

Er det noe du angrer på?

– Ikke som jeg kommer på i farta, men jeg har sikkert gjort noe jeg angrer på.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg ville ikke stått i heisen alene, noe jeg har gjort. Da tok det en halvtime å få meg, ut, og det var skrekkelig kjedelig halvtime. Så skal jeg stå fast en gang til, ville det vært hyggelig med selskap.