Vil ha mer skatt på forbruk og bolig

Å senke selskapsskatten fra 27 til 20 prosent vil gjøre det mer attraktivt for bedrifter å investere i Norge, fordi det blir enklere å gå med overskudd, forklarer utvalgsleder Hans Henrik Scheel.

– Vi tror det blir mer investeringer med forslaget, og det vil følgelig kunne bli noe mindre hvis man ikke gjennomfører dette, sier han til NTB.

Scheel presenterte tirsdag sin rapport «Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi» i Oslo.

Økonomiprofessor Peter Birch Sørensen fra Universitetet i København tror Norge uten å ta grep i et femårsperspektiv kan sakke akterut i konkurranse med nabolandene.

– Hvis Norge ikke gjør noe, vil det innenfor en overskuelig horisont komme til å fremstå som et høyskattland sammenlignet med nabolandene, sier han.

Lå i front

Sørensen, som satt i Scheel-utvalget, peker på at det norske skattesystemets store svakhet i dag er at det i sterk grad favoriserer investeringer i fast eiendom fremfor aktiv næringsvirksomhet.

Etter reformen i 1992 lå Norge i front og selskapsskatten under nivået i Danmark og Sverige. Nå er bildet snudd, og Norge ligger over snittet både i OECD og EU.

Utvalget mener lavere selskapsskatt vil skape forutsigbarhet, redusere forskjellsbehandlingen og redusere motivet for å flytte overskudd ut av landet.

– Under press

Overordnet handler senket selskapsskatt og andre grep om å skape et skattesystem som fremmer vekst og som kan gi økte investeringer og skape flere jobber.

– Vi må forholde oss til at selskapsbeskatningen er under press ved at landene rundt oss reduserer satsene, og ved at bedriftene enkelt kan flytte inntekter og kostnader for å spare skatt, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

Aps Marianne Marthinsen sier konkurransen med andre land gjør det naturlig å vurdere lavere selskapsskatt, men hun er ikke sikker på om 20 prosent er riktig sats.

Samtidig foreslår utvalget å sette ned skattesatsen på alminnelig inntekt for personer til 20 prosent, samtidig som det innføres en progressiv skatt på personinntekt som erstatter dagens toppskatt.

Økt skatt på boligformue

Utvalget argumenterer også for høyere og mer sammensatt sparing, blant annet ved å gjøre det mindre attraktivt å spare i bolig. Utvalget foreslår å øke ligningsverdien på boliger til 80 prosent av markedsverdi og øke bunnfradraget til 2.130.000 kroner per person.

Scheel understreker at i en verden med et «veldig flyktig skattegrunnlag», er bolig det motsatte, men Siv Jensen liker forslaget dårlig.

– Når det gjelder boligskatt, kan jeg si med en at det ikke står på denne regjeringens meny, sier hun.

Økonomer har advart om at en skatteskjerpelse på bolig kan være risikabelt for boligmarkedet på et tidspunkt hvor den økonomiske utviklingen i Norge er mer usikker enn tidligere og mange husholdninger har stor gjeld.

Samtidig foreslår utvalget å kutte en rekke fradrag, blant annet pendlerfradrag, foreldrefradrag og fagforeningsfradrag. Politikerne får også råd om å droppe de spesielle skattereglene for Nord-Troms og Finnmark og avvikle BSU-ordningen. (NTB)

– Boligskatten står ikke på regjeringens meny

Scheel-utvalgets rapport om endringer av skattesystemet vil utvilsomt skape debatt.

– Jeg tipper det vil vanke mye ris og ros i dagene som kommer, sa finansminister Siv Jensen (Frp) etter at hun hadde mottatt rapporten fra utvalgets leder, Hans Henrik Scheel.

Hun var rund i sine betraktninger om rapporten og understreket at den nå skal ut på høring. Hun la imidlertid ikke skjul på at regjeringens syn på boligskatten er klar.

– Når det gjelder boligskatt, kan jeg si med en gang: det står ikke på denne regjeringens meny. Å øke boligskatten har ingen av de to partiene gått til valg på, sier Jensen.

Legger seg ut med alle

Scheel-utvalget ble oppnevnt av Stoltenberg-regjeringen og har vært ledet av administrerende direktør Hans Henrik Scheel i Statistisk sentralbyrå. Det la fram sin rapport for finansministeren tirsdag formiddag.

Utvalget foreslår omfattende endringer av skattesystemet. Hovedgrepet fra utvalget er å vri beskatningen bort fra arbeid og bedrifter over til eiendom og forbruk.

– Jeg er ganske sikker på at vi vil finne enkeltelementer i dette hvor utvalget har klart å legge seg ut med samtlige politiske partier, sier Jensen.

Redusere skattetrykket

Scheel-utvalgets mandat var å komme med et såkalt provenynøytralt forslag, som innebærer at statens samlede skatteinntekter forblir de samme – de skal verken synke eller stige.

Solberg-regjeringen ba utvalget i tillegg komme med et forslag med skattelettelser, ettersom det jo gjenspeiler regjeringens skattepolitikk. Likevel er det ikke tvil om at det ligger politisk sprengstoff i Scheel-utvalgets forslag.

– Regjeringen ba om en rapport som gikk i retning av lettelser. Det er jo fordi regjeringen gikk til valg på å redusere skattetrykket, både for bedrifter og for vanlige folk, og det har vi til hensikt å gjennomføre. Det er vi allerede godt i gang med gjennom de to politiske budsjettene vi har lagt fram, sier Jensen.

Tilleggsutredninger

– Det å øke boligskatten har ikke denne regjeringen gått til valg på. Vi har gått til valg på å redusere det samlede skattenivået. Vi skal gå gjennom alt, men det er også behov for tilleggsutredninger, sier finansministeren.

Når det gjelder konkrete forslag om å beholde formuesskatten, gjentar Jensen at rapporten er en meny av ulike skattespørsmål som regjeringen til sjuende og sist skal ta stilling til.

– Det vil være ting på denne menyen som vil være politisk vanskelig, både for Frp- og Høyre-regjeringen, men også for andre partier. Nå skal vi ha en grundig politisk behandling for å sikre det overordnede politiske målet. Vi ønsker et godt skattesystem som tar sikte på lavere skattetrykk også for husholdningene, sier hun. (NTB)