Varsler tøffere tider

- I årene som kommer kan utfordringen med å holde veksten oppe og arbeidsledigheten lav bli mer lik den andre økonomier står overfor, sa sentralbanksjef Øystein Olsen i sin årstale i går kveld.

Moderat lønnsoppgjør

Han varsler ingen akutt krise. Men det er svakhetstegn i norsk økonomi. Investeringene på sokkelen flater ut. Og de siste årene har lønningene i Norge steget vesentlig mer enn produktiviteten, viste Olsen til.

- Når aktiviteten i oljenæringen en dag faller, vil også norsk økonomi ha behov for omstillinger. Vårt høye kostnadsnivå kan gjøre omstillingene ekstra krevende, sa han.

Han hadde derfor en klar beskjed i forkant av årets lønnsoppgjør: Dersom ikke partene i arbeidslivet trekker i riktig retning når det trengs, er alternativet en mer smertefull tilpasning med høyere arbeidsledighet, advarte han om.

Dagens lave kronekurs, og dermed billigere norske produkter i utlandet, gir et viktig pusterom for en presset konkurranseutsatt industri. I sin tale advarte imidlertid sentralbanksjefen om å la det bli en sovepute.

- Vi kan ikke belage oss på at en svekkelse av kronen skal sikre konkurranseevnen på lengre sikt, sa han.

Om lønnsoppgjøret ikke gir tjukkere lommebok, kan mange imidlertid glede seg over sentralbanksjefens varsel om at renta vil forbli lav, lenge.

[ Les også kommentar på Nyemeninger.no ]

Kontroll av bankene

Olsen tok også for seg bankene. Han er klar på at myndighetene ikke kan støtte banker i krise for enhver pris. Det har nemlig en stor ulempe: bankene vil belage seg på hjelp også i framtida.

- Problemet må tas ved roten. Ingen banker bør loves evig liv, sa Olsen og oppfordret politikerne til å følge opp reformarbeidet som er satt i gang internasjonalt. Selv foreslår han å opprette en egen nasjonal myndighet for å håndtere banker i krise, som legges under Finansdepartementet.

samfunn@dagsavisen.no

1. Hvordan blir norsk økonomi i 2014?

2. Hva vil prege lønnsoppgjøret?

Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør i Virke

1. Oljeinvesteringene vil gi mindre vekstbidrag, vi har utfordringer i boligmarkedet, mer forsiktige forbrukere og en svakere vekst enn vi hadde forventet. Men jeg er ikke bekymret for at virksomhetene sammen med myndighetene faktisk skal klare å tilpasse oss en lavere vekst. Jeg er derimot bekymret for at vi svartmaler situasjonen. Hvis vi bare ser det negative glemmer vi å ta vare på mulighetene som faktisk ligger der. Psykologien er viktig her. Snakker vi markedet ned, får vi ikke den veksten vi trenger.

2. Produktivitet må også være stikkordet i lønnsoppgjøret. Vi må både jobbe smartere og ha kontroll på kostnader og inntekter. Vi trenger en nasjonal dugnad for å styrke produktiviteten, og jeg er glad sentralbanksjefen fokuserte på det. Det dreier seg ikke bare om å kutte kostnader, men om å få flere i jobb, bedre infrastrukturen og få mer innovasjon.

Rune Bjerke, konsernsjef i DNB

1. Aktiviteten bremset opp i løpet av fjoråret, og vi tror veksten i fastlandsøkonomien vil være litt under pari også de neste tre årene. Men landingen for norsk økonomi er svært myk, med en veksttakt på rundt 2 prosent i året. Aktivitetsveksten i oljerelatert industri dabber litt av. Noe av grunnen er høye kostnader og nedjusterte investeringsplaner. Eksportindustrien opplever derimot medvind. Et internasjonalt oppsving er i gang, og en vesentlig svakere krone løfter lønnsomheten og konkurranseevnen. Med gradvis økende arbeidsledighet, flere ferdigstilte boliger på markedet og etter hvert noen renteøkninger vil boligprisene trolig avta litt etter hvert. Det er en sunn og naturlig korreksjon etter mange år med kraftig prisoppgang.

2. Lønnsveksten blir trolig omtrent som i fjor, på rundt 3,5 prosent. Et mindre stramt arbeidsmarked, sammen med høye lønnskostnader i forhold til våre handelspartnere, bidrar til moderasjonen.

Roger Bjørnstad, sjeføkonom i Samfunnsøkonomisk analyse

1. Jeg tror at norsk økonomi etter å ha hatt en klar vekstpause, nå vil ta seg opp igjen, og at vi vil se en klar effekt av den svake kronekursen på eksportindustrien. På en annen side er det et høyt kostnadsnivå, og aktiviteten i petroleumsindustrien har dabbet litt av. Total sett tror jeg likevel at industrien står foran en god periode. I tillegg forventer jeg at konsumet tar seg opp. Husholdningene har tjent mye penger, men brukt lite av dem fordi de har plassert pengene i boligmarkedet. Det er det mindre grunn til å gjøre nå, selv om jeg tror vi vil se en ny stigning i boligprisene gjennom 2014, grunnet lavt rentenivå, høy realinntektsvekst og sterk befolkningsvekst.

2. Selv om vi får en lettere konkurransesituasjon med svakere kronekurs så tror jeg vi får et veldig moderat lønnsoppgjør. Samtidig tjener en del industribedrifter ganske mye penger. De inntektene skal fordeles på arbeidstakerne og eierne, så det er rom for reallønnsvekst.

Steinar Holden, økonomiprofessor ved UiO

1. Vi ser en svakere situasjon i norsk økonomi i 2014 enn vi har sett de siste par årene, men det er på ingen måte noen krise. Vi blir hjulpet av en svekket krone og et lavt rentenivå, og det er fortsatt høy aktivitet i oljesektoren. Vi ligger godt an i europeisk sammenheng, der mange land sliter med svært høy arbeidsledighet. Boligprisene er et usikkerhetsmoment. Faller de mye vil det kunne føre til kraftig reduksjon i boligbyggingen og gi ustabilitet. Men jeg tror ikke det vil skje.

2. Vårt høye kostnadsnivå er en utfordring for konkurranseutsatt sektor, og det er åpenbart en faktor som bør ha betydning i lønnsoppgjørene. Det er viktig at lønningene ikke blir for høye i forhold til det produktivitetsnivået vi har, men hensikten med høyere produktivitet er ikke først og fremst å bedre konkurranseevnen. Det er noe vi ønsker oss uansett, for å få mer ut av ressursene i landet, for å få bedre offentlige tjenester og høyere verdiskaping.

Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri

1. Etter noen år fram til 2008 med ekstrem vekst, og så bankkrise i USA og eurokrise i Europa, har vi sagt at 2014 blir et normalår. Vi er imidlertid ikke helt sikre på hva det vil si. Det er urovekkende signal at den delen av industrien som har gått veldig bra, olje- og gassnæringen, begynner å slite. Kostnadsnivået er blitt så høyt at det truer viktige prosjekter i Nordsjøen og leveranser til utlandet. Samtidig at vi registrert at inntjeningen i prosessindustrien på fastlandet i 2013 var det laveste i moderne historie. Vi vil oppleve permitteringer og oppsigelser, men forhåpentligvis får vi flere investeringer i mer effektiv teknologi som øker produktiviteten.

2. Den særnorske lønnsveksten er tyngende. Mens vi har hatt en lønnsutvikling som om ingenting har skjedd, har mange land i krise styrket sin konkurranseevne. Det skremmer oss nå. Vi må ha et lønnsoppgjør på linje med viktige konkurrenter, og holde oss under tre prosent.