Ufullstendig 22/7-arkiv

Det bekrefter riksarkivar Ivar Fonnes til Dagsavisen.

Det betyr at de mest sensitive dokumentene om beredskapen 22. juli aldri blir en del av 22. juli-kommisjonens arkiv. Forskere, historikere eller pressefolk som ønsker å etterprøve kommisjonens arbeid og konklusjoner, blir nødt til å henvende seg til det enkelte departement, direktorat eller politidistrikt for å få innsyn i hemmeligstemplet grunnlagsmateriale.

- 22. juli-kommisjonen avtalte med hver enkelt instans om graderte dokumenter skulle tilbakesendes eller oppbevares i kommisjonens arkiv hos oss. Riksarkivet har ikke hatt noen befatning med disse avtalene, sier Fonnes.

Kan ikke kopiere

- Det er et viktig prinsipp at graderte, innlånte dokumenter leveres tilbake til den de er lånt fra. Utlånt materiale er det ikke lov å ta kopi av. Det var en betingelse fra utlåner, sier Fonnes.

22. juli-kommisjonen har ført egen journal over sikkerhetsgraderte dokumenter. Denne journalen finnes i kommisjonens arkiv hos Riksarkivet. Men når Dagsavisen vil vite hvor mange dokumenter det dreier seg om, får vi til svar at også antallet kan være sikkerhetsgradert.

- Hva sier du? Er antallet hemmelig. Nå kjenner jeg det begynner å rykke litt i foten, sier Arne Jensen, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening.

Fant ikke dokumentet

Etter at Riksarkivet fikk overlevert 22. juli-kommisjonens arkiv 10. august, søkte Dagsavisen innsyn i en bekymringsmelding tidligere politidirektør Ingelin Killengreen hadde sendt. Den var adressert til flere statsråder og berørte instanser om den manglende stengningen av Grubbegata.

Killengreens brev ble ved en feil arkivert i Politidirektoratet og nådde aldri statsråd Rigmor Aasrud i Fornyings- og administrasjonsdepartemetet. Dette kritiseres av 22. juli-kommisjonen.

Riksarkivet lette, men fant ikke brevet og trodde forklaringen lå i at arkivet er nytt, mangslungent og vanskelig søkbart med rare formater og stikkord. Det finnes hyllemeter med papir, men det meste er lagret digitalt.

Men i går fikk vi vite den egentlige grunnen til at Killengreens brev var søkk borte: Det har aldri vært en del av 22. juli-kommisjonens arkiv i Riksarkivet. Kommisjonen hadde levert det tilbake til utlåner, Oslo politidistrikt, før arkivet ble levert til Riksarkivet.

[ Politidirektoratet: Misvisende ]

En betingelse

Det samme viser seg nå å være tilfellet for mange graderte dokumenter kommisjonen refererer fra i sin nesten 500 sider lange rapport. Dette skal gjelde dokumenter som berører rikets sikkerhet, beredskapsplan og forhold til andre land. Betingelsen for utlån var at de ikke ble kopiert, men sendt tilbake igjen.

- Hvorfor har dere ikke bedt om og beholdt en kopi hos dere - slik at alt grunnlagsmateriale finnes på ett sted?

- Det følger forpliktelser med å oppbevare et høyt gradert dokument. Det er større risiko for at de kommer på avveie hvis det er mer enn ett eksemplar. Den eneste som kan gjøre noe med det, er den som har påført sikkerhetsgraderingen, sier stabsdirektør Tor Breivik i Riksarkivet.

- Jeg synes det hadde vært en fordel hvis alle 22. juli-dokumentene hadde blitt med over til Riksarkivet, men jeg er usikker på hvor stor den praktiske forskjellen blir når det gjelder å få tilgang til dokumentene, sier Arne Jensen i Redaktørforeningen.

nina.johnsrud@dagsavisen.no