Store forskjeller for lærlinger

Samtidig viser ferske tall fra Utdanningsdirektoratet at to tredjedeler av landets fylker ligger dårligere an nå enn for tre år siden. 13 av landets 19 fylker har hatt en nedgang i andelen søkere som har fått godkjent lærekontrakt for årene 2012 til 2014.

Gapet mellom dem som utdanner seg innen lærerfag og pleie- og omsorgsfag, og behovet for slik arbeidskraft, er i eksplosiv utvikling. Ifølge SSBs framskriving vil Norge om ti år mangle nærmere 40.000 lærere, 35.000 pleie- og omsorgsarbeidere og rundt 30.000 personer innen bygg- og anleggsfag.

Sett i lys av samfunnets behov for å løse helt sentrale velferdsoppgaver, er arbeidet med å skaffe nok læreplasser og lose elevene trygt gjennom hele utdanningsløpet, selve nøkkelen for å rekruttere flere folk til jobber samfunnet er helt avhengig av framover.

Ved siden av frafallet i videregående skole, er mangelen på fagfolk i utvalgte yrker en hovedutfordring for Norge de nærmeste årene.

Samfunnskontrakt

At saken er løftet opp på høyeste politiske nivå, betyr ikke at problemene er løst. Tvert imot.

Samfunnskontrakten for flere læreplasser ble undertegnet av myndighetene og partene i arbeidslivet i april 2012. Hensikten var å forplikte partene til å skaffe flest mulig læreplasser til elever som ønsker det både i privat og offentlig sektor.

Realiteten viser imidlertid at andelen unge som får lærekontrakten de ønsker seg, totalt sett har gått ned fra 70,7 til 69,1 prosent siden den gang.

Bare seks fylker har gått motsatt vei og økt tilbudet av læreplasser i takt med etterspørselen. På topp ligger Oslo der 81 prosent av dem som vil, får læreplass og kontrakt.

Bendik Larsen Hem (19) fra Oslo, er en av de heldige.

Valgte utypisk

Da Hem var ferdig med ungdomsskolen gjorde han et utradisjonelt valg og valgte helse- og oppvekstfag førsteåret, og barne- og ungdomsarbeiderfag andreåret på videregående. Etter ett år som lærling i Fyrstikkalleen barnehage, jobber han nå på Jordal fritidsklubb der han stortrives. 1. mars begynner han på aktivitetsskolen på Kampen skole, før eksamen og endelig fagprøve i begynnelsen av juni.
Han synes de fire årene har gått fort.

– Jeg har fått læreplass der jeg har ønsket, samtidig som innholdet i jobben har vært spennende. Jeg ville starte med de minste barna og jobbe meg oppover i alder. Det har jeg fått muligheten til, forteller Hem.

For han har det vært enkelt å få læreplass og godkjent kontrakt med Oslo kommune.

– Jeg sendte en mail til alle bydelene der jeg presenterte meg selv og hva jeg ville. Kort tid etterpå fikk jeg 22 intervjuinkallinger – også fra kommuner utenfor Oslo, forklarer Bendik Larsen Hem, som tror lite fravær og bra karakterer også har spilt en rolle.

Jobbgaranti

Oslo kommune tok i fjor inn 225 lærlinger i kommunal virksomhet. Det er en vekst på 88 prosent sammenlignet med 2011. At Oslo nå er best i landet på læreplasser, er ingen tilfeldighet ifølge Anniken Hauglie, byråd for kunnskap og utdanning.

– Ungdom må ha trygghet for at de får læreplass og ikke utdanner seg til arbeidsledighet. Derfor garanterer vi også læreplass og jobb til alle som velger helse- og omsorgsfag og barne- og ungdomsarbeiderfag, så sant de oppfyller faglige krav. I fjor tilbød vi også sommerjobb til denne gruppen, sier Hauglie.

Hun mener flere kommuner må ta samfunnsoppdraget på alvor.

– Tar vi ikke ansvar, greier vi heller­ ikke å løse de oppgavene som ligger foran oss.

– I stor grad handler dette om innstilling og vilje. Man kan ta en del grep som gir resultater. Fag­arbeideryrkene må gis økt status gjennom handling, mener Hauglie.

I 2013 kom Kuben – et flaggskip innenfor yrkesfag i Oslo. Skolen er samlokalisert med Fagskolen i Oslo og Akershus, og samarbeider tett med næringslivet. Hersleb og ­Edvard Munch er begge nye skoler som vil satse tungt på helse- og oppvekstfag og de små håndverksfagene.

– Samlet sett betyr dette at yrkes­fagene er samlet i moderne, framtidsrettede bygg der fagmiljøene er samlet, sier Anniken Hauglie.