Rapport: Norge kan måtte gi mer makt til EU

Det er konklusjonen i en ny rapport.

Allerede før EUs arbeidsmarkedsbyrå (ELA) har fått sin endelige form, har byrået skapt stor debatt i Norge. Siden EU-kommisjonen lanserte planene om byrået i mars i år, har debatten gått om vi bør slutte oss til det nye byrået eller ikke.

Problemet med debatten har vært at ingen helt vet hvilken form og funksjon ELA egentlig skal ha eller hvordan det vil påvirke oss i Norge. Men i en rapport bestilt av Arbeiderpartiet drøfter Stortingets utredningsseksjon nå hvordan ELA vil påvirke Norge.

Avstå suverenitet

Rapporten har følgende hovedkonklusjoner:

Norge risikerer å måtte avstå suverenitet til EU, men det er for tidlig å konkludere tydelig om dette.

Byrået vil være et godt verktøy for å bekjempe grenseoverskridende arbeidslivskriminalitet.

Det er for tidlig å konkludere hvordan byrået vil gripe inn i den norske arbeidslivsmodellen.

– Det kommer tydelig fram av rapporten at det er positive elementer i planene til EU. Men det er også noen usikkerhetsfaktorer det er helt avgjørende at Norge prøver å påvirke før vi kan ta stilling til arbeidsmarkedsbyrået, sier Arild Grande til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Grande leder Arbeiderpartiets arbeidslivsutvalg som førstkommende mandag skal sende sitt forslag til ny arbeidslivspolitikk ut på høring i partiorganisasjonen.

Les også: Uenighet om EUs nye arbeidsmarkedsbyrå kan bli en ny Acer-sak for Arbeiderpartiet

Myndighet og suverenitet

Kort oppsummert skal ELA ha tre hovedfunksjoner: Gi informasjon til borgere og land om muligheter, rettigheter og plikter når man bor og jobber i et annet land enn det man kommer fra, støtte opp om samarbeidet mellom land blant annet gjennom tilsyn, og megle og avgjøre tvister mellom land.

Det er særlig det siste punktet som bekymrer mange EØS-skeptikere. De frykter at ELA i realiteten vil fungere som en slags domstol som kan tvinge land til å gjøre som EU vil i omstridte saker.

Men det er høyst usikkert hvorvidt avgjørelser tatt av ELA faktisk vil være juridisk bindende eller om det er frivillig å følge avgjørelser tatt av byrået. På den ene siden har EU-kommisjonen understreket at det er opp til medlemsstatene om de vil følge byråets avgjørelser. På den annen side er formuleringene så uklare at det på nåværende tidspunkt er vanskelig å si hvor bindende vedtakene faktisk vil bli.

– Den store usikkerhetsfaktoren er den såkalte meklingsordningen som skal etableres. I forslaget står det at det skal være frivillig mekling dersom to land er uenige om regelverket. Resultatet av meklingen skal også være frivillig å følge. Det høres fornuftig ut, men vi vet at det er flere land som presser på for at resultatet av meklingen skal være obligatorisk å følge opp, sier Grande, og legger til:

– Dersom det blir utfallet, nærmer vi oss en situasjon der Norges evne til selv å regulere arbeidslivspolitikken vår gjennom lov eller trepartssamarbeid kan bli utfordret. Derfor er vi opptatt av at regjeringen skal være tydelig overfor EU på at dersom det kommer et slikt pålegg, vil vi i Norge reservere oss mot byrået.

Store fordeler

Samtidig konkluderer rapporten med at det er store fordeler med byrået dersom målsettingen er å stanse den grenseoverskridende arbeidslivskriminaliteten. Hva norsk LO mener om byrået, er fortsatt uklart, men en samlet europeisk fagbevegelse har jublet over forslaget som nå ligger på bordet.

Likevel sier Grande at Arbeiderpartiet er tydelige på at Norge ikke skal gi fra seg makt til å føre egen arbeids-livspolitikk i bytte mot et godt verktøy for å jakte arbeidslivsmafiaen.

– Arbeiderpartiet vil aldri akseptere at Norges evne til selv å regulere arbeidslivspolitikken blir utford-ret. Men når det er sagt, er det mange positive ting som ligger i planene, særlig det at vi kan få et bedre samarbeid og informasjonsutveksling mellom landene. I dag er det for vanskelig å forfølge aktører og straffeforfølge de som stikker av til et annet land, sier Grande. (ANB)

Les også: YS har tro på EUs arbeidsmarkedsbyrå – LO og Ap er lunkne