Innenriks

Ny frivillighetsforskning

FRIVILLIGHET: Den blåblå regjeringen vil bygge sin politikk rundt bruken av frivillige. Nå skal ny forskning styrke sektoren.

I dag møter kulturminister Thorhild Widwey (H) organisasjonen Frivillighet Norge og Institutt for samfunnsforskning for å igangsette et nytt forskningsprogram på sivilsamfunn og frivillig sektor, over de fire neste årene.

Les også: En god gjerning før jul

Frivillighet som mål

Statsminister Erna Solberg (H) vektla under årsmøtet for Frivillighet Norge i starten av desember, at den nye regjeringen skal tilrettelegge for mer frivillig arbeid i den neste 4-årsperioden. Ifølge statsministeren innebærer det at de økonomiske ordningene må styrkes, reglene bli enklere og byråkratiet mindre.

Nylig ansatt sjef i Frivillighet Norge, Sturla Stålsett, applauderer den nye regjeringens signaler.

- Det blir spennende å følge opp signalene regjeringen har sendt ut, sier han. Organisasjonen har spesielt bitt seg merke i løftet om avbyråkratisering, og har laget en elleve punkter lang kravliste om forenkling av regelverket.

- De frivillige organisasjonene er blitt altfor innviklet i byråkrati de siste årene. Mange organisasjoner sliter med at de møter utallige krav om dokumentasjon og søknader. Ofte er det veldig komplisert og arbeidskrevende å følge opp, sier Stålsett.

Endret holdning

De frivillige organisasjonene etterlyser flere hender i årene framover. En forskningsrapport som har tatt for seg frivillig innsats i Norge fra 1997 til 2009 viser at andelen av befolkningen som jobber frivillig går noe ned, færre legger ned mye tid og det er økende sosiale forskjeller i rekrutteringen. Det viser seg at den frivillige deltakelsen i Norge er sosialt skjevere sammenlignet med de øvrige nordiske landene. I tillegg viser annen forskning at frivillighet i økende grad handler om individuell selvrealisering, som å øke egne kvalifikasjoner eller å styrke selvfølelsen.

Derfor er motivasjon en viktig faktor i organisasjonenes rekrutteringsarbeid.

Fyller tomrommene

- Vi ser at det dukker opp nye motiver og former for frivillighet, og det er derfor vi trenger mer kunnskap om hva som motiverer folk til å bidra, sier Sturla Stålsett.

Han påpeker at Norge er en nasjon med høy frivillig innsats og at det er et stort fokus på frivillige initiativ, men at det ofte mangler en spesifikk oppfølging.

- Derfor er det viktig å ikke lage fartsdumper. Man må forstå at frivillighet ikke kommer av seg selv, sier han.

Stålsett påpeker at de frivillige organisasjonene utfyller de oppgavene som det offentlige ikke klarer å løse alene.

- Det handler ofte om områder som ensomhet, rus og aldring. Frivilligheten fyller opp noen av de viktige mellomrommene som finnes i samfunnet.avslutter han.

axel.storen.weden@dagsavisen.no

Frivillighet 
i Norge

48 prosent av befolkningen over 16 år bidrar med frivillig arbeid i de frivillige organisasjonene årlig.

Omtrent 80 % av befolkningen er medlem i minst en organisasjon og nesten 50 % definerer seg selv som «aktive medlemmer».

Den frivillige arbeidsinnsatsen i de frivillige organisasjonene i Norge tilsvarer 115.000 årsverk.

Frivilligheten blir yngre, mens «den harde kjerne» aldrer.

Kilder: Frivillighet Norge

Mer fra Dagsavisen