Nobelprisvinner hedret for nedrustnings-innsats

Nobelfesten i Oslo i dag havnet noe i skyggen av den storslåtte minnemarkeringen for den tidligere fredsprisvinneren Nelson Mandela i Johannesburg. I rådhuset satt kong Harald og dronning Sonja, mens kronprins Haakon og statsminister Erna Solberg representerte Norge i Sør-Afrika.

Istedet for Solberg representeres regjeringen av finansminister Siv Jensen (Frp), men hun har også følge av en rekke andre regjeringsmedlemmer.

Det er få som ikke unner OPCW hederen og æren som ble organisasjonen og generaldirektør Ahmet Uzumcu til del i Oslo i dag. Et blomstesmykket rådhus og vakre musikalske innslag av fiolinisten Mayuko Kamio, pianisten Håvard Gimse og barytonen Matthias Goerne, rammet inn seremonien.

– Vakkert

Etter å ha innledet sin talen med noen ord til minne om Mandela, gratulerte Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland OPCW. Han hyllet også målet i Kjemivåpenkonvensjonen: å utelukke muligheten for å bruke kjemiske våpen.

– Er det ikke vakkert, spurte Jagland, og høstet applaus.

– Enda vakrere: Dette kan oppnås. Vi er faktisk nær målet, fortsatte han.

Han sammenlignet dette med situasjonen for atomvåpen, som flere land forbeholder seg retten til å ha. Jagland minnet imidlertid om et vedtak fra FNs sikkerhetsråd i 2009: Om å fjerne også atomvåpen fra jordens overflate.

Lidenskap og praksis

Uzumcu håper at Kjemivåpenkonvensjonens og OPCWs suksess kan danne grunnlag for en bredere nedrustning. Han sammenlignet nedrustningsarbeidet med å spenne en bue «som kan bygge bru mellom vår sikkerhet og vår fremgang».

I sitt Nobel-foredrag viste han til det han mener er kjernen i kampen mot de kjemiske våpnene: kontroll, tillit og engasjement fra en rekke samarbeidspartnere, spesielt vitenskapsfolk, men også den kjemiske industrien.

Ifølge Uzumcu har arbeidet vært vellykket fordi man har knyttet sammen lidenskap og praktisk sans. Han mener det ikke først og fremst er de moralske argumentene som har gjort Kjemivåpenkonvensjonen og OPCW til en suksess. I stedet er det «objektive vurderinger av kontrollmetoder, innovative nytte/kostnadsanalyser av å beholde masseødeleggelsesvåpen og en åpen og ærlig gjennomgang av den kommersielle effekten av å etterleve traktaten» som gjør at argumentene overbeviser.

I Nobelforedraget hyllet generaldirektøren både ofrene for kjemiske våpen og regjeringene som har gått sammen for å forby dem, så vel som alle dem som gjør den praktiske jobben. Han viste spesielt til det risikable arbeidet i Syria.

– Aldri tidligere i sin historie har OPCW ført tilsyn med destruksjon av et så stort arsenal av kjemiske våpen midt under en borgerkrig, og med så korte tidsfrister, sa han, men la til at han tror at arbeidet vil lykkes.

«Rotfestet frykt»

Selv om alle våpen fører til grusomhet og død, mener Uzumcu likevel at kjemiske våpen står i en særstilling.

– Kjemiske våpen rører ved den rotfestede og patologiske frykten alle mennesker har for å bli forgiftet. Våpnene skiller ikke mellom stridende og sivile og heller ikke mellom slagmark og landsby. Du kan ikke se dem. Du kan ikke lukte dem. Og de gir ikke noe forvarsel for den intetanende. Men deres virkning er knusende – ofrene blir brent, blindet eller kvalt. Døden er sjelden umiddelbar og aldri smertefri, sa han.

Han viste til at de som overlever slike angrep ofte må leve resten av livet med psykiske og fysiske smerter.

80 prosent ødelagt

Uzumcu trakk opp de historiske linjene i arbeidet med forbud mot bruken av disse våpnene, fra 1899 til gjennombruddet med Kjemivåpenkonvensjonen i 1993. OPCW ble opprettet for å se til at konvensjonen ble iverksatt og respektert.

Siden konvensjonen trådte i kraft i 1997, er 80 prosent av verdens kjemiske våpen ødelagt. Målet var egentlig full kjemisk nedrustning innen 2012, men det ble ikke nådd. Seks land har ennå ikke sluttet seg til arbeidet.

Angola, Nord-Korea, Egypt og Sør-Sudan som har ikke signert konvensjonen, mens Israel og Myanmar har signert, men ikke ratifisert den. Både Uzumcu og Jagland oppfordret i sin tale de seks til å slutte seg til.