Mener regjeringen går på tomgang

4   Forsvarsminister 
Espen Barth Eide
 (Ap)

Eide er blant regjeringens sterkeste kort og er godt likt internt. Det har ikke skjedd mye nytt på feltet hans det siste halve året, men når det ikke er krise i Forsvaret, så er det stjerne i boka til Eide. Han fikk nye utsettelser av F35 i fanget, og bedyret at det ikke skulle koste ekstra. Det gjenstår å se hvordan utviklingen av denne hodepinen blir. Eide har i tillegg vist et stort engasjement for å få flere jenter inn i Forsvaret, og taklet Hercules-flystyrten betryggende.

4   Justis- og beredskapsminister Grete Faremo 
(Ap)

Fikk PST-sjefens avgang i fanget og framsto som meget tydelig da hun tiltrådte. Hele hennes ansvarsområde gjennomgår store endringer etter terrorangrepet, noe hun så langt ser ut til å håndtere. Men det er mye bråk internt i departementet. Faremo sto steilt gjennom grasrotopprøret for å la asylbarna få bli. Det er vi uenige i, men Ap-sjef Stoltenberg virker fornøyd. Faremo bør bruke sommeren godt: I august kommer konklusjonen fra 22. juli-kommisjonen. Der vil politiets innsats den skjebnesvangre dagen spille en viktig rolle.

4   Nærings- og handelsminister Trond Giske 
(Ap)

På nyåret havnet Giske i trøbbel etter å ha slarvet på et nachspiel, som etter hvert viste seg å ikke ha skjedd på et nachspiel, men i dagslys og på SMS. Giske ville ikke at Telenor skulle selge TV 2 - og ga klart uttrykk for det til styreleder Harald Norvik. Giskes håndtering kunne svekket ham, men han får også støtte fra tunge aktører som ønsker en mer aktiv eierskapspolitikk. Mislyktes med forsøket på å redde Telenor i India, men fikk sparket Norvik. Får trekk for dyr, flåsete bok om hvordan Norge skal se ut i 2020 og Altinn-skandalen, hvor stakkars Kenneth (36) fikk blottlagt skatteopplysningene sine.

4   Finansminister 
Sigbjørn Johnsen
 (Ap)

Sparebøssen fra Hedmark har hatt en lite framtredende rolle det siste halve året, men har likevel vært sentral. Hans jobb nummer én var dette halve året å spare penger. Det har han klart så godt at mange av regjeringskollegene hans har fått trøbbel, som har vist seg både i kaoset rundt jordbruksoppgjøret og i streiken i offentlig sektor.

4   Barne-, likestillings- og inkluderingsminister 
Inga Marte Thorkildsen (SV)

Thorkildsen viser at hun er en erfaren rikspolitiker. SV-nestlederen har alltid hatt et sterkt engasjement og sto beinhardt på, mot regjeringskollega Faremo, i debattene for å en mer human politikk overfor asylbarna. Det gjenstår å se om flere barn faktisk vil få opphold. Engasjementet bringer henne noen ganger opp i trøbbel, som da hun forsøkte å påvirke politiet for å gjenoppta en barnevernssak i vår.

3   Arbeidsminister 
Hanne Bjurstrøm 
(Ap)

Bjurstrøm fomlet i sin første tid som arbeidsminister. Nå er situasjonen en annen. Hun har vært krystallklar i kampen mot sosial dumping og leverte en omfattende tiltakspakke for å tilfredsstille fagbevegelsen under striden om vikarbyrådirektivet. LO sa likevel nei, men det er ikke Bjurstrøms skyld. Det virker også som om Nav er på bedringens vei. Men er det virkelig ikke mulig å bli flinkere til å selge budskapet?

3   Kulturminister 
Anniken Huitfeldt 
(Ap)

Foruten engasjementet i mediepolitikken virker ikke Anniken Huitfeldt særlig interessert i kultur. Hun er en god Ap-statsråd fordi hun er aktiv og viser styringsevne. Hun ga NRK og andre åpne TV-kanaler «forkjøpsrett» på fotball-VM og andre viktige sportsbegivenheter, til protest fra TV 2 og Canal+, og la fram idrettsmeldingen, der regjeringen går inn for å endre tippenøkkelen til idrettens fordel. Huitfeldt skjermet også pressestøtten og åpnet for støtte for digitale abonnement. Møter motehysteriet med å trå den røde løperen med skisko.

3   Samferdselsminister 
Magnhild Meltveit Kleppa 
(Sp)

Gikk av som statsråd i går. Det har ikke vært særlig mye action fra denne kanten det siste året. Men det kan være bra for Kleppa, som pleier å få refs når togene ikke går. Hun håndterte situasjonen godt da prestisjetoget Flirt krasjet i vinter. Lyntog er satt på et ventespor, men Kleppa har gitt grønt lys for at 149 postkontor går over til post i butikk.

3   Olje- og energiminister 
Ola Borten Moe 
(Sp)

Moe har vokst som statsråd og har roet ned de åpne konfliktene med blant annet miljøbevegelsen. Det blir artig å se hvordan han posisjonerer seg for ledervervet nå som Marit Arnstad er tilbake i rikspolitikken. Moe er tett på oljenæringen, annen energipolitikk er det stille om. Har lagt fram en stortingsmelding om nettutbygging, som inneholder retningslinjer for kraftpolitikken, og godkjent utbygging av Grieg-feltet.

3   Kommunal- og 
regionalminister 
Liv Signe Navarsete (Sp)

Har klart seg bedre i rollen som Sp-leder enn som statsråd siste halvår. Har nedkjempet splittelsen blant andre Ola Borten Moe har bidratt til, og ser nå ut til å ha kontroll på eget parti. Sikret partiets dissens om vikarbyrådirektivet etter intern seier over både Moe og Brekk. Forsøkte, med noe hell, å lempe bøndenes misnøye over på Ap. Men politikk handler ikke bare om retorikk, Navarsete leverer for lite resultater.

3   Miljøvernminister 
Bård Vegar Solhjell
 (SV)

Fersk miljøvernminister, men fikk fortgang i arbeidet med klimameldingen. Fikk både ris og ros, men meldingen er på ingen måte banebrytende. SV fikk beholde målet om innenlandskutt, det var en seier. Får kjeft på Stortinget for ikke å møte opp i spørretimen.

3   Statsminister 
Jens Stoltenberg 
Ap)

Etter at han ble Norges nye «landsfader» ser det ut til at Stoltenberg har tatt et steg tilbake fra daglig politisk debatt. Regjeringen har hisset på seg sine egne: Fagbevegelsen med vikarbyrådirektivet, egne politikere med asylbarna og bøndene med jordbruksoppgjøret. Til slutt fikk de den første streiken i staten på nær 30 år i fanget. Jens er lite synlig og svarer ikke på angrepene fra Høyre, som stormer fram på meningsmålingene.

3   Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap)

Har regjeringens vanskeligste jobb, men viser svakt stigende formkurve. Var beintøff mot leger som ville ha fritak fra å henvise abortsøkende kvinner. Har også lagt fram forslag om endring av psykisk helsevernlov (Lex Breivik), forsvart helseforetaksmodellen og byttet ut styrene etter strid og dragkamp om ressurser. Likevel er det fortsatt store problemer i Sykehus-Norge.

3   Utenriksminister 
Jonas Gahr Støre 
(Ap)

Det siste halvåret har vært Støres dårligste. Uavhengig av hva man mener om den omstridte Tschudi-saken, så har den falmet glansbildet av utenriksministeren. Både fordi han håndterte den dårlig, men også fordi 17. mai-feiringer med landets rikeste viser utenriksministeren som den elitisten han i realiteten er. Måtte droppe millionprosjektet der han skulle få skrevet bok om seg selv på UDs regning.

2   Kunnskapsminister 
Kristin Halvorsen 
(SV)

Smilte seg gjennom dalende meningsmålinger de første månedene av 2012. Overleverte ledertrøyen i det kriserammede partiet til Lysbakken. Hun leder det politikkområdet som skal dra mange av SVs sårt nødvendige stemmer, men leverer lite. Halvorsen kom dårlig ut av debatten om sidemål i skolene, og frafallet i skolen er fortsatt en stor hodepine.

2   Utviklingsminister 
Heikki Holmås 
(SV)

Ble ikke SV-leder, men minister. Holmås kom til jobben fullstendig blottet for erfaring på området, med kun én Afrika-tur (ferie til Sharm el Sheik) og jobber hardt for å lære. Han har tidligere vært i alle landets kommuner, og er godt i gang med å besøke alle verdens land. Delte ut 40 millioner i nødhjelp til tørkerammede land i sahel-beltet. Men har ikke markert seg i jobben.

2   Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen 
(Ap)

Berg-Hansen er helt usynlig, og setter ingen saker på den rikspolitiske agendaen. Kommer fra oppdrettsnæringen, men gjør lite for å rydde opp i næringens frynsede rykte.

2   Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister
 Rigmor Aasrud (Ap)

En av Jens Stoltenbergs favoritter. Først gikk det bra for den tidligere Gran-ordføreren, men så kom lønnsoppgjøret. Den første streiken i staten siden Willoch i 1984. Noe gikk veldig galt, og i ettertid er alle enige om at streiken burde vært unngått. Streiken har skadet forholdet til viktige velgergrupper for regjeringen, og man burde kunne forvente mer av en Ap-statsråd på arbeidsgiversiden.

1   Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 
(Sp)

Fikk sparken i går. Det måtte en Sp-statsråd til for å bringe rasende bønder ut i oslogatene. Sinnet var rettet mot Brekk, som leverte tilbudet i jordbruksoppgjøret med kommentaren «et historisk godt tilbud». Det ble han tvunget til å trekke tilbake. Landbruksmeldingen skapte store forventninger, men den ble lite verdt når jordbruksoppgjøret kom.

1   Tidligere barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV)

Dette har vært Lysbakkens verste halvår. Tapte statsrådsposten etter å ha blitt drevet fra skanse til skanse etter uheldige pengetildelinger. Så tok han over et parti som på flere målinger har ligget under sperregrensa. Løsningene han har for å løfte partiet framstår som mer håpefulle enn konkrete. Han må håpe at velgerne glemmer fort. For de siste seks månedene er virkelig bare å glemme for Lysbakken.

-   Statsråd ved Statsministerens kontor Karl Eirik Schjøtt-
Pedersen (Ap)

En av Aps dyktigste forhandlere, og har trukket i trådene både i jordbruksoppgjøret, lønnsoppgjøret og i sluttarbeidet med klimameldingen. Men Schjøtt-Pedersen fortsetter å være en usynlig mann, og får derfor ikke karakter.

[ Les også Arne Strands kommentar på nyemeninger.no. ]