Land og folk

GARDERMOEN (Dagsavisen): På landsmøtehotellet til Frp møtes alle delegatene av en hilsen når de låser seg inn på rommet første gang: En rull melkesjokolade - et lite stykke Norge. Sammen med en flyer som hilser vennlig: «På landsmøtet vil du se bilder fra den norske hverdagen og noe av det som har formet landet vi lever i. Oljen, fisken og viktige verdier som preger oss. Arbeidsplassene, naturen og kulturen vår Det er det som er med på  definere landet vår (…) Det er det politikk handler om. Kjærlighet til folket og kjærlighet til landet.

Før Siv Jensens landsmøtetale ble svulstig musikk lagt som lydspor på bilder av svaberg og sjø. Det var fjorder. Fjell. Fiskevær og fossefall. Frost, flatbygder og festningsvoller. Fornminner, folkemusikk og felespill. Og til sist den største F-en av dem alle: Fremskrittspartiet.

Før Jensens tale ble det underholdt med hardingfele og folkemusikk. Rundt landsmøtesalen henger plakater med kvinner i nikab (som skal forbys). Det er ingen tvil om at Frp ruster seg til kulturkamp.

«Vi skal være stolte av den norske kulturarven», sa Siv Jensen. «Vi skal ikke unnskylde oss for måten vi lever på». Men hva er den norske kulturarven egentlig? I følge Jensen handler ikke norsk kultur om lusekofte, brunost og prestasjoner i skisporet (her er hun altså på kollisjonskurs med kulturminister Linda Hofstad Helleland).

Hva er norsk kultur da, mon tro?

«Vi skal ikke skamme oss over våre liv», sa Jensen, «At folk bor i enebolig og har varmekabler i gulvet og bil og drar på ferie til Syden, det skal vi være stolte over!»

Som felespillerne - som blandet hardingfele med breakdance og back-spin med hallingkast, ser altså Frp også ut til å godta at kultur ikke er noe statisk og ubevegelig, men noe dynamisk, i stadig utvikling. Norsk kultur er like mye å ha varmekabler på badet som å ha brunost på brødet. Like mye å ha en SUV i garasjen som å kle seg i kompliserte og nostalgiske strikkeplagg. Slik må det kanskje være, når Frp skal favne hele bredden fra Sylvi Listhaugs kristendom og kors til de mer klassiske Frp-dydene som billigere alkohol og tobakk.

Siv Jensens tale var spekket med velkjente Frp-saker: Streng innvandringspolitikk, og altså forsvar av et litt utvidet norsk kulturbegrep. Mindre skatter. Mer olje. Sterkere forsvar. Enda sterkere eldreomsorg. Advarsel mot terror: «Vårt lille land, Norge. Det vakreste landet i verden. Vi er verdens lykkeligste folk. Men rundt oss er det krig og konflikt, terror og ondskap. Vi skal beskytte våre verdier».

Mer privatisering, Lavere skatter, lavere avgifter. Flere veier (mange hundre mil), nei til EU, nei til trygdeeksport og strengere justispolitikk. Frp har nå fått Høyre med seg på å øke minstestraffen fra 21 til 26 år. Og Siv Jensen kunne også love at partiet kommer til å fortsette med å pøse oljepenger inn i norsk økonomi dersom den blåblå regjeringen får fortsette etter valget.

Som hun sa det selv: «Vi vil ikke spare landet til fant. Vi har vist at det er fullt mulig å bygge landet med oljekroner. Det er ikke spesielt vanskelig».

Det har hun jo rett i.