I går presenterte kunnskaps­minister Torbjørn Røe Isaksen (H) endringen i religionsfaget i grunnskolen. Faget skal endre navn fra RLE til KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk).

Regjeringen legger opp til at «om lag halvparten» av undervisningen skal være i kristendom. Opprinnelig hadde regjeringens samarbeidspartner Kristelig Folkeparti et krav om kompetansemålene skulle inneholde minst 55 prosent kristendomskunnskap.

- Det er denne avtalen mellom samarbeidspartiene regjeringen nå følger opp. Vi foreslår imidlertid en mer fleksibel innretning når det gjelder hvor mye av undervisningstiden som skal brukes på kristendom, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Fleksibelt

Røe Isaksen mener formuleringen «om lag halvparten» gjør faget mer fleksibelt og bedre tilpasset måten å styre skolene på i dag.

- Vi ønsker at det skal være litt større rom for kristendom og kristendomskunnskap enn vi har i dag. Det er viktig for å forstå det norske samfunnet, vår historie, vår kultur, vår litterære arv og vårt politiske system, sa han.

Fritaksreglene blir uendret.

I begynnelsen av oktober uttalte kunnskapsministeren seg til den kristne avisen Dagen.

- K-en viser hva faget er. Det er et religionsfag, men er i dag et fag med litt større vekt på kristendom enn andre verdensreligioner. At man reflekterer det i navnet på faget, er uproblematisk. Det er de andre endringene, med prosentandel og hvor mye man betoner kristendom, som har vært mer kontroversielle, sa Røe Isaksen.

[ Les også Dagens leder på Nyemeninger.no ]

Skeptisk lærer

Lærer Ida Haugli ved Hasle skole i Oslo er skeptisk til omleggingen av faget.

- RLE-faget er et viktig fag. Det er med på å skape dialog i et samfunn som blir stadig mer mangfoldig. Derfor er det kanskje litt betenkelig å øke vektleggingen av kristendom, sier Haugli.

- Jeg er redd dette vil gå på bekostning av respekten for andre religioner og livssyn. Det som er gøy med faget, er at elevene oppdager er at det er mange fellestrekk med religionene.

Ida Haugli sier hun setter pris på RLE slik det er i dag. Det gir rom for dialog og diskusjoner.

- Det er et fag elevene synes er morsomt. Her kan de reflektere rundt etiske og filosofiske spørsmål, sier Haugli som frykter omleggingen kan gå på bekostning av den biten.

- Jeg synes ikke dette er riktig når stadig større del av den norske befolkningen støtter seg på humanistiske verdier.

Human-Etisk

Lærerutdanningene og Human-Etisk Forbund er imot omleggingen.

- Taperne er elevene og lærerne som ønsker likeverdig undervisning om hele religions- og livssynsmangfoldet i tillegg til filosofi og etikk, sier Human-Etisk Forbund om det nye KRLE-faget.

- KrF har fått full pakke. Forslaget om endringer av religionsfaget viser at mangfoldet fremdeles er en utfordring for norske politikere, sier Kristin Mile, generalsekretær i Human-Etisk Forbund til NTB.

Hun synes faget blir mindre inkluderende, og at det blir mindre plass til undervisning i andre religioner, livssyn, filosofi og etikk.

ester.nordland@dagsavisen.no

Seier for Kristelig Folkeparti

Omleggingen av kristendomsundervisningen oppleves som en stor seier for KrF.

I samarbeidsavtalen med KrF og Venstre forpliktet regjeringen seg til å sette K for kristendom inn i navnet på RLE-faget. Man ble også enige om at faget skulle inneholde minst 55 prosent kristendomskunnskap. Det har Kristelig Folkeparti gitt seg på. Partiet valgte et kompromiss fordi de fryktet en stoppeklokkediskusjon og i verste fall en ny rettsrunde om faget.

I stedet fikk KrF gjennomslag for at religion, livssyn og etikk skal inngå i pedagogikkfaget som alle lærerstudenter må gjennom. Endringene innføres fra 2017.

Anders Tyvand, utdanningspolitisk talsmann i KrF er opptatt av at religionsfaget med disse endringene vil bli mer likt praktisert over hele landet. - Norske elever får mer kunnskap om vår kristne kulturarv. Dette følger opp KrFs ønsker og intensjoner for KRLE-faget på en god måte, sier Tyvand.

Han er glad for at KRLE er blitt en obligatorisk del av lærerutdanningen.