Bernadette Kumar og Meenakshi Johar ser hvilke utfordringer innvandrere med demens har. Nå forskes det på området.

Innvandrere med demens i glemmeboka

DEMENS: Førstegenerasjons innvandrere begynner å bli gamle, og flere av dem får demens. Språket blir borte, de føler frykt og fremmedgjøring. Mens de pårørende ofte føler skam.

Hvert år får 70.000 nordmenn demens, og fortsatt er sykdommen en uløst gåte. Helgens TV-aksjon skal samle inn penger som blant annet skal brukes til forskning på dette området. Et annet område Nasjonalforeningen for folkehelsen skal bruke midlene fra TV-aksjonen til, er mer informasjon for å bryte ned tabuer rundt sykdommen. Også blant demente innvandrere.

På Grünerløkka sykehjem er det pasienter med bakgrunn fra Asia, Afrika og Eurasia. Felles for dem alle er at de har demens.

 

Tabu og skam

De første innvandrerne som kom til Norge på 70-tallet, begynner nå å bli gamle. Og stadig flere av dem får demens. Mange av dem kommer fra land hvor levealderen er lav, og hvor demens ikke er noen utbredt sykdom. I Norge lever de lenger, og da kommer også sykdommen snikende for mange.

- Hvilke utfordringer har innvandrere med demens, som ikke etnisk norske har?

- Først og fremst er språket en utfordring. Særlig for førstegenerasjons innvandrere. De har lært norsk sent i livet, og det forsvinner når man blir syk. Uansett om man er pakistansk, italiensk, indisk, vietnamesisk eller svensk, sier direktør ved NAKMI (Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse) Bernadette Kumar til Dagsavisen.

NAKMI gjennomfører nå prosjektet «Eldre innvandrere og deres pårørende», som er et delprosjekt under forsknings- og utviklingsprosjektet «Demens og eldre innvandrere». Dette prosjektet ledes av NAKMI, med Bernadette Kumar som prosjektleder.

Mens mange i Norge vanligvis er åpne, og snakker om sykdommen, kan det være tabu- og skambelagt blant innvandrere.

- Man har ikke kjennskap, og vet ikke hva som foregår. Da tier man, sier avdelingsleder ved Grünerløkka sykehjem Meenakshi Johar til Dagsavisen.

Demens er en sykdom som ikke lar seg kurere. Noe som ikke alltid aksepteres hos personer med innvandrerbakgrunn.

- Ikke alle har like stor tiltro til skolemedisinen, og de tror at en dag, så er plutselig alt bra igjen. Noen har forsøkt med spåmenn, imamer, de har drukket hellig vann fra Mekka og det er blitt lagt vers fra Koranen under hodeputen, i håp om det skal gjøre personen med demens frisk. De tror at oppholdet på sykehjemmet er av kortvarig art, sier Meenakshi Johar.

 

Forskes

Det forskes på temaet, men foreløpig har man ikke noen tall på hvor mange med innvandrerbakgrunn som er har demens.

- Dette er noe vi forsker på, sier Kumar som også har jobbet mange år som kirurg i krigsområder.

- Har demenssyke blant innvandrergrupper vært en glemt gruppe?

- Det har vært gjort altfor lite. Det som er viktig er informasjon. Vi må formidle dette på en klar måte, og vi må jobbe med kompetanseheving, sier hun.

tom.vestreng@dagsavisen.no