Engangsløsningen var ingen løsning for Jasmin Tunc eller de fleste andre av asylbarna. FOTO: TINE POPPE

- Hvorfor skal jeg straffes?

ASYLBARNA: Jasmin Tunc falt utenfor «engangs-
løsningen» fordi Norge ikke har noen returavtale med Tyrkia, hvor hun aldri har vært. Da hjelper Knut Arild Hareides unnskyldning lite.

- Livet mitt er i Norge, det er her jeg har vennene mine. Hvis jeg ikke hører hjemme her, hører jeg ikke hjemme noe sted i verden, sier 18 år gamle Jasmin Tunc.

Hun kom til Norge for elleve år siden, da hun var seks. Nå bor hun på asylmottak i Lillesand sammen med moren sin og fire yngre søsken. Med familie fra Tyrkia er Jasmin og søsknene noen av barna som ikke omfattes av «engangsløsningen», siden Norge ikke har noen returavtale med Tyrkia.

- Hvorfor skal jeg og søsknene mine straffes fordi to land ikke har en avtale? Jeg har ingen tilknytning til Tyrkia, kan ikke noe om landet og snakker verken arabisk eller tyrkisk, sier Jasmin.

Hun kom til Norge fra Tyskland, og har aldri vært i Tyrkia.

 

Under 170

Mandag kveld øynet Jasmin og de andre asylbarna håp om amnesti, da de borgerlige partiene presenterte en «engangsløsning» for langtidsboende barn.

- Det SV har prøvd på i åtte år, har vi klart på 14 dager, sa KrF-leder Knut Arild Hareide da.

Men løsningen var full av unntak som gjorde at de aller fleste asylbarna falt utenfor (se fakta). UDI har beregnet at bare 170 av 752 asylbarn omfattes av engangsløsningen. Dette tallet har ikke tatt høyde for samarbeid om avklaring av identitet, så antallet barn som får amnesti vil være enda lavere enn dette.

Et av kriteriene for amnesti var at barna måtte komme fra et land Norge har returavtale med. Det har ikke Tyrkia, og da hjalp det ikke at Jasmin og søsknene er blant asylbarna som har vært i Norge aller lengst.

- Jeg fikk først et håp, da jeg trodde at det gjaldt alle barna. Men så ble jeg sjokkert da det viste seg å ikke gjelde meg. Hvis vi - som har bodd her lengst - ikke får være med i avtalen, hva er da vitsen? Da har ikke politikerne oppnådd noe som helst, sier Jasmin om mandagen.

Hun er skuffet over at avtalen ikke gjelder alle. - Jeg vil ikke kritisere Hareide eller noen andre. Men når han snakker så hele Norge forstår det som at avtalen gjelder alle, da må den også gjelde alle, sier 18-åringen.

«Jeg er derfor lei meg for at jeg i forbindelse med undertegnelsen av samarbeidsavtalen uttalte meg slik at jeg kan ha gitt flere enn det var grunnlag for en forhåpning om at deres sak med dette vil bli løst», skriver Knut Arild Hareide i et åpent brev til SV-leder Audun Lysbakken.

- Unnskyldningen hjelper ingen ting. Når jeg blir 50 år kommer jeg ikke til å huske noen unnskyldning, bare at barndommen min ble ødelagt. Jeg vet ikke hva som kommer til å skje videre, men jeg håper det blir slutt på forskjellsbehandlingen. Hvilket land familien kommer fra er ikke barnas feil, sier Jasmin.

 

- Psykiske belastninger

- Hva som har betydning må være tilknytningen til Norge og barnas beste, ikke hvilket land man kommer fra eller hvorvidt foreldrene har bidratt til identifisering. Engangsløsningen hjelper ikke hvis den ikke følges opp med at barnets beste skal ligge til grunn for oppholdstillatelser i framtida, sier Andrea Sjøvoll, leder i Redd Barnas ungdomsorganisasjon Press.

Kari Gellein er forfatter av boka «Jeg liker Norge, men Norge liker ikke meg» og støttespiller for Tunc-familien. Hun er dypt sjokkert.

- Per i dag er det kaos, det er ingen som vet hvem som omfattes av ordningen. Løsningen som kom rammet barna så kraftig at den har ført til svært store psykiske belastninger. Dette må den kommende regjeringen ta på alvor, tordner Gellein.

KrF-leder Knut Arild Hareide forstår godt frustrasjonen til Jasmin og Gellein.

- Det er ingen tvil om at KrF og Venstre ønsket å komme lenger i denne saken. Men nå er det sånn at vi fikk 5,6 prosent oppslutning i valget, og når vi forhandler er det resultatet som betyr noe, sier Hareide og fortsetter:

- Vi skal jobbe for regelendringer hvor hva som er barnefaglig forsvarlig i større grad vil vektlegges i vurderingen av opphold.

- Er «barnefaglig forsvarlig» det samme som barnets beste?

- Vurderingen vår er at det beste for alle disse barna er å være i Norge. Men barnets beste må vektes mot innvandringsutfordringer. Vi må se på forholdet mellom dette. Barnets tilknytning til Norge skal vektlegges. Men dette er ikke endelig vedtatt, så hvordan det blir får vi ikke svar på før alle regler er på plass.

endre.stangeby@dagsavisen.no

 

 

Engangsløsningen

UDI har beregnet at rundt 170 av 752 asylbarn oppfyller kriteriene til engangsløsningen.

 

Kriteriene er at barna:

Ikke har en oppholdstillatelse.

Har søkt for mer enn tre år siden.

Er fra land Norge har en returavtale med.

Har søkt før returavtalen med hjemlandet trådte i kraft.

Bor i asylmottak eller på en registrert privat adresse.

I tallene er det ikke tatt høyde for forutsetningen om samarbeid om avklaring av identitet, fordi det må vurderes i hver enkelt sak. Antallet som omfattes av engangsløsningen, vil derfor bli lavere enn tallet under:

Inkludert foreldre og søsken dreier seg til sammen om ca. 360 personer, der de fleste har endelig avslag, enkelte har tillatelse eller sak til behandling.

Kilde: UDI