– Holder elendigheten nede

– Hjelpeorganisasjonene bidrar til å holde elendigheten nede, sier May-Len Skilbrei, som er professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo.

Skilbrei har i en årrekke jobbet med en rekke prosjekter knyttet til prostitusjon, menneskehandel, migrasjon og innvandringspolitikk.

– Skjuler utfordringene

Selv om tilbudene fra hjelpeorganisasjonene kan bety mye for enkeltpersoner, det være seg flyktninger, asylsøkere, rusmisbrukere eller fattige, bidrar denne hjelpen også til at de store spørsmålene ikke kommer tydelig fram, mener Skilbrei.

– Hjelpeorganisasjonene bør reflektere over hvorvidt tiltakene deres hjelper myndighetene med å skyve problemer under teppet framfor å heve saken til et politisk nivå, sier Skilbrei.

– Det å løse problemene for enkeltpersoner skjuler de større utfordringene og hjelper ikke andre som rammes av det samme. Det er det bare strukturelle eller overordnede løsninger som kan gjøre, fortsetter hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

(U)verdige

I forlengelsen av dette advarer Skilbrei også mot en oppdeling i verdige og uverdige trengende.

– Å presentere noen som uverdige reduserer folks interesse for å hjelpe. En slik folkelig forestilling om hvem som trenger og behøver hjelp, stemmer ikke nødvendigvis med det reelle behovet, påpeker Skilbrei.

Hun har selv erfart dette gjennom sin forskning.

– Vi gjorde en studie om mindreårige ofre for menneskehandel for noen år tilbake. Da fant vi at offentlige ansattes mistanke om sårbarhet og etterfølgende tilbud om hjelp, lettere kom i møte med jenter enn med gutter.

Det å skille mellom verdig trengende og uverdige trengende, er på ingen måte noe nytt her til lands.

– På 1800-tallet var ordninger rett og slett inndelt på den måten. Noen former for sykdom og det å være enke ga status som verdig trengende, noe som utløste hjelp, mens andre ble kategorisert som uverdig trengende. I dag skjer en slik inndeling mer indirekte, for eksempel ved at irregulære migranter blir svært avhengige av å bli sett av enkelte sosialarbeidere eller andre hjelpearbeidere. Da er det fare for at noen former for utsatthet lettere anerkjennes og utløser hjelp, sier Skilbrei.

Hun har selv snakket med nigerianske prostituerte som har understreket betydningen av å skaffe seg «en norsk engel» i hjelpeapparatet, for å kunne få den hjelpen de trenger og til dels har krav på.

– Alle er migranter

Også det å bruke begreper som flyktning, asylsøker og fattig tilreisende er Skilbrei skeptisk til. Hun mener «migrant» er et bedre og langt mer dekkende begrep.

– Flyktninger er også migranter. Det er ikke presist å kalle alle som kommer via Middelhavet for flyktninger eller asylsøkere, siden ingen av statusene er avklart på ankomsttidspunktet. I tillegg er det en fare for at det å aktivt skille mellom migranter og flyktninger bidrar til å lage en todeling som reduserer sympatien og bistandsviljen ovenfor migranter, begrunner Skilbrei.

Det å fortsette å fokusere på enkeltindividenes behov uten samtidig å forsøke å løse de overordnede problemene, kan få dramatiske konsekvenser, advarer Skilbrei.

– Det norske velferdssystemet har generelt vært et generøst et, med sterk vekt på universelle rettigheter og sikring. Over en lengre periode har dette systemet kommet under press, ikke bare fra den sittende regjeringen. På lang sikt kan det norske samfunnet bli mindre generøst eller ordningene kan bli mindre universelle.

– Hvordan tolker du Brexit, Trumps seier og framgangen til høyreorienterte partier, i denne sammenheng?

– Jeg tolker det som et uttrykk for misnøye, skapt blant annet av usikkerhet om egen framtid. I en tid da flere har midlertidig ansettelse og hvor politikere og media presenterer blant annet migrasjon som en trussel mot framtiden, er det ikke rart at velgerne søker noe som oppleves som trygt, nemlig fortiden.

– Handler disse uttrykkene om protest om en økende frykt i befolkningen for å måtte dele godene?

– Ja, det er forståelig at for eksempel norske borgere, som oppfatter velferdsstatens ressurser som sine egne, kan synes det er urettferdig at de må dele mer med noen som ikke har vært med på å bidra til disse verdiene.

– Hva tror du om migrantenes kår i Norge i tiden framover?

– Det er klart at når debatten om innvandring hardner til, kan det påvirke hvordan den enkelte ser på og behandler migranter.

Slik svarer Kirkens Bymisjon:  – Må jobbe på flere ulike nivåer