– Gjør barn engstelige

– Det er ikke i samsvar med den virkeligheten vi kjenner. Det er uredelig å bruke slike argumenter til å innføre midlertidig opphold, sier Ine Johannessen, Hilde Krogh, Linnea Källgren og Maral Houshmand i Vergeforeningen.

Vergene har i mange år representert enslige mindreårige asylsøkere. De opplever at Listhaug mistenkeliggjør og stigmatiserer mindreårige asylsøkeres motivasjon for å flykte. Tidligere denne uka anklaget flere forskere Listhaug for å misbruke forskningen deres til å stramme inn asylpolitikken for de minste.

Kommentar (Aslak Borgersrud): Sylvi Listhaug! Av hensyn til deg selv bør du umiddelbart miste jobben!

– Risikoen for å bli sendt tilbake til krig, forferdelse og nød på 18-årsdagen vil gjøre deres allerede utrygge og traumatiserte liv enda mer uforutsigbart. Det gjør også forslaget om å kunne skille søsken; å sende ut en bror over 18 år, mens lillebror får være igjen i Norge, sier vergene.

– Signalene Listhaug og regjeringen sender ut fanges opp av barna og skaper forvirring, engstelse og frykt, sier Ine Johannessen.

– Barna trenger ro og stabilitet. De har opplevd mye vondt og er allerede traumatisert. Mange har mareritt og tør ikke sove alene om natten. De er redde og har et stort omsorgsbehov.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Linnea Källgren skyter inn.

– De spør oss: «Får vi ikke være i Norge likevel?» Flere snakker flytende norsk etter fem måneder og trenger ikke «tvinges». De vil gjerne gå på skolen og gjør det i sommerferien også – for å komme a jour med pensum.

– Som verger blir vi godt kjent. Vi besøker guttene på omsorgssentre og mottak og er med under asylintervjuene. Der må de forklare seg detaljert om hjemstedet sitt, og hvorfor de har flyktet. Mange har kommet bort fra foreldrene sine under flukten, noen har sett dem bli drept. Afghanske foreldre gjør det de kan for å beskytte barna sine, på den ene eller den andre måten. Alle som har barn ville ha gjort det samme, sier Ine Johannessen.

Les også: UiO-rektor ut mot Listhaug

Vil selvfølgelig hjelpe

Vergene avviser ikke at enslige mindreårige sikkert vil prøve å hjelpe familiene sine når de har fått jobb og begynner å tjene penger.

– Det har flyktninger gjort i alle år. Men mange av disse barna er svært unge, ned i 10 - 12 års alderen. De greier ikke å spore opp familien sin, sier Hilde Krogh.

– Enten fordi familien selv har flyktet i ettertid, eller fordi det ikke fins muligheter for telefonisk kontakt. Dersom de har hatt et telefonnummer, kan de ha mistet det, eller blitt fratatt det. Smuglerne ber dem kvitte seg med mest mulig underveis, sier Maral Houshmand.

Vergene minner om at det slett ikke er bare unge gutter som flykter, det gjør også afghanske familier. Pågående konflikter og direkte krigshandlinger gjør det livsfarlig å bo i en del av provinsene.

Kommentar: Sylvi Listhaug styrer mot nederlag  (Arne Strand)