makeover anno 1700-tallet: Tre småjenter ser beundrende på Karen (Hanna Hægland Solstad) som i sin fineste skrud forbereder seg til bryllup à la 1700-tallet - på Folkemuseet hver ukedag klokken 14.

Fasjonabelt kledd til teselskap

Snøreliv, overkjole og hofteputer. Hvorfor se framover for å bli fornyet når du kan få en ekstrem makeover à la 1700-tallet?

Karen, datter av kjøpmann Hans Chrystie, skal gifte seg og bryllupet skal vare i hele 23 dager. Bruden må selvsagt ha ny kjole hver dag. Dette må planlegges, og hva er vel bedre med et teselskap for å planlegge bryllupsgarderoben? Kleskoden i teselskapet er ikke akkurat casual heller. Karen må ha hjelp fra husjomfru Maren Sophie for å få ettermiddagskjolen riktig på, og det er denne scenen hvor husjomfruen hjelper Karen med påkledning som alle kan få se på Norsk Folkemuseum denne sommeren. Faktisk hver ukedag klokken 14 presis. I tillegg kan de som vil få en extreme makeover à la 1700-tallet og bli kledd opp i Karens ettermiddagskjole.

 

Snøreliv og serk

- Karen, nå må du komme så vi kan kle på deg, roper husjomfru Maren Sophie, som spilles av Anna Egeberg. Ned trappen i huset som kjøpmann Chrystie fikk bygget i 1761 kommer Karen, som denne gangen spilles av Hanna Hægeland Solstad. Hun ser veldig påkledd ut til kun å være i undertøyet som er en serk, strømper og en slags underskjorte. Nå kan påkledningen starte og først ut er snørelivet. Det kan lett forveksles med et korsett, men er noe mindre brutalt uten jernspiler som skader ribbena.

- Tenk, Karen. Nå har jeg snørt deg hver dag siden du var liten. Jeg husker da din far kom hjem med ditt første snøreliv. Da var du tre år, bare, pludrer husjomfruen.

 

Smal midje og brede hofter

1700-tallet kan deles i to deler når det gjelder klesstil: Rokokko og empirestilen. Rokokkostilen var dominerende helt til empire tok over mot slutten av århundret, og ettermiddagskjolen til Karen er rokokko. Rokokkotidens kjoler karakteriseres av stor skjørtevidde og korsettsnørte, smale midjer. Flere drakttyper var i bruk, blant de vanligste var skjørt kombinert med liv eller jakkelignende trøyer, samt skjørt båret under overkjoler av ulike fasonger. Empirestilens kjennetegn er hovedsakelig kjoler med høyt liv og mindre skjørtevidde. Mindre volum er stikkordet. Parykken fra rokokkostilen ble gjerne erstattet med en kyse. Men tilbake til rokokkotiden og den vordende bruden Karen. Hun skal ha på seg en blålilla ettermiddagskjole som består av et skjørt med en overkjole over. Innerst er det snøreliv og hofteputer.

- Alle vet jo at en fasjonabel kvinne er desto vakrere jo smalere midje og bredere hofter hun har, sier husjomfru Maren Sophie. Som drar godt til mens hun snører inn Karen.

- Se, nå har jeg snørt deg så stramt at selv ikke en liten loppe kan komme inn under snørelivet, sier hun.

 

Alt fra London

Det er tid for hofteputene. Det er disse som får kjolen til å stå rett ut, og gir kjolen den karakteristiske formen. Deretter festes skjørtet, og så overkjolen som en slags kåpe over. Plutselig er vi i en annen tid. Karen får hvitt brodert halsbånd på seg, rosett i håret, hvite perlebroderte hansker og en vifte til å ha i hånda. Og viktig å få med seg: Alt er kjøpt i London. Det er nemlig der siste skrik kommer fra, og at kjøpmann Chrystie er mye på reise i storbyen gjør at hele husstanden er svært så fasjonabel, forteller husjomfruen. Te, som er den nyeste drikken på markedet, er imidlertid ikke husjomfruen spesielt begeistret for. Etter litt finpuss er Karen ferdig kledd.

- Fruen fortalte meg at hun var i London og så kvinner som ikke snørte seg. Kan du tro det? Nei, snøring kommer til å overleve meg i hvert fall, sier husjomfruen.

 

Inn i rollen

- Det er vel ikke akkurat behagelig, men jeg skulle nok klart å gå i dette en hel dag. Det eneste jeg lurer litt på er hvor jeg skal ha armene når jeg har disse hofteputene, sier Karen som nå er blitt Hanna Hægeland Solstad. Husjomfru Maren Sophie, som har blitt Anna Egeberg igjen svarer sikkert:

- De skal du bare holde foran livet, vet du. Slik står man når man har etikette, sier Egeberg. Eller var det kanskje husjomfruen som sa det allikevel?

- Jeg har begynt å prate ganske så fasjonabelt hjemme også. Det sier i hvert fall de rundt meg, sier Egeberg. Og det er kanskje ikke så rart ettersom hun tilbringer hver dag som husjomfru i huset til kjøpmann Chrystie, og kler opp turister fra hele verden i Karens ettermiddagskjole.

- De føler seg så fine. Særlig de asiatiske turistene blir kjempebegeistret, og roper «Wow» for hvert nye plagg som kommer på, sier Egeberg.