En undersøkelse av 75 av Oslos mer enn 3.300 gangfelt viser hvor ille situasjonen er. Hele 73 av disse gangfeltene er farlige å bruke. Bare for to av dem er risikoen lav for de myke trafikantene.

- Gangfeltene kan se trygge ut, men de gir en falsk trygghet. Slik er det også i andre byer. Det er derfor et stort behov for å kvalitetssikre alle de mange tusen gangfeltene i norske byer, sier Michael W.J. Sørensen, forsker ved Transportøkonomisk institutt (TØI).

Sammen med sin kollega, forsker Tor-Olav Nævestad, står han bak en bredt anlagt rapport om gangfeltenes mange farer, skrevet på oppdrag fra Oslo kommune. Den er ikke lystelig lesing for dem som fortsatt våger å ta beina fatt.

Drepes i gangfelt

La oss starte med det som er positivt: Antallet drepte og hardt skadde fotgjengere i Norge har faktisk gått ned de seneste årene, fra 895 i 2005 til 632 i 2010, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Men det er likevel feil å tro at fotgjengere ferdes trygt i trafikken. Tvert imot har de seks ganger så høy risiko for å bli drept eller hardt skadd som det bilførere har, konstateres det i den nye TØI-rapporten.

I tillegg kommer utallige ulykker med lettere skader. Bare i Oslo er det om lag 200 registrerte fotgjengerulykker hvert år.

Det å lete etter gangfelt før man krysser veien til fots, er ikke nødvendigvis den beste måten å sikre seg på. Mer enn hver fjerde fotgjenger som ble drept i perioden 2005 til 2010, ble meid ned i et gangfelt, viser tall fra Statens vegvesen.

Det innebærer at hele 48 av 172 drepte fotgjengere trodde de var trygge helt til det plutselig smalt.

Fartsmålinger viser at mange bilister synes å ha null respekt for de hvite stripene som av og til så irriterende dukker opp i veibanen.

133 kilometer i timen

Da Sørensen og Nævestad sjekket trafikken forbi 74 av de 75 utvalgte gangfeltene i Oslo, avdekket de blant annet følgende:

* * En bil passerte et gangfelt i en 60-sone i horrible 133 kilometer i timen.

* * Hastigheter mer enn dobbelt så høye som lovlig ble også registrert for gangfelt i 50-, 40- og 30-soner.

* * Verstingene kjørte i henholdsvis 104, 115 og 76 kilometer i timen forbi disse gangfeltene.

Hvis et par tonn med bil treffer en person i slike hastigheter, sier det seg selv hva utfallet blir.

- Altfor høy fart er det store trafikksikkerhetsproblemet, sier Sørensen.

Hvis vi skal unngå at fotgjengere blir drept i gangfelt, bør hastigheten reduseres til maksimalt 30 kilometer i timen, mener han.

- Hvis du blir påkjørt i 30 kilometer i timen, er sannsynligheten for å overleve god, men så fort hastigheten blir over 30 kilometer i timen, øker risikoen veldig for at du ikke overlever, opplyser Sørensen.

Flere gasser på

Da Sørensen kom til Norge for fem år siden, ble han overrasket over hvor flinke bilistene var til å vike for folk i gangfeltene.

- Nå ser det ut til at denne respekten for gangfeltene er i ferd med å bli mindre. Det er ikke lenger alltid slik at bilistene viker, tvert imot ser jeg i stedet flere og flere som gasser på, forteller han.

Det at «de levende blinkene» er mange, bidrar nok også til travle bilisters irritasjon. I det mest brukte av gangfeltene TØI-forskerne har undersøkt, passerer det 1.170 fotgjengere og syklister i døgnets travleste timer.

Men heller ikke få myke trafikanter klarer bilistene å takle på en god måte.

- Noen ganger er problemet for få fotgjengere. I enkelte gangfelt er det kanskje bare en, to, tre, fire som krysser i døgnets travleste time. Bilister regner derfor ikke med å måtte stoppe for fotgjengere og kjører altfor fort forbi gangfeltet, sier Sørensen.

Samtidig virker det som om mange bilister er veldig sløve. En tidligere undersøkelse viser at 81 av 98 bilister som var involvert i alvorlige ulykker i gangfelt uten signalregulering, rett og slett ikke så den myke trafikanten før metall traff kropp.

Feil og mangler

En rekke feil og mangler ved gangfeltene bidrar til å øke risikoen for dødelige sammenstøt. I sin rapport ramser Søren og Nævestad opp hele 13 ulike forhold, blant annet feil plassering, manglende fartsdemping og feil ved lyssignalene.

- Hva bør gjøres for å redusere risikoen for ulykker?

- Når det gjelder gangfeltene vi har undersøkt, anbefaler vi vesentlige endringer for 60 prosent av dem, enten ved at de blir fjernet eller oppgradert. Denne høye andelen er ikke overraskende, ettersom gangfeltene som er valgt ut, er blant de mest problematiske i Oslo, sier Sørensen.

Mindre endringer bør gjøres for ytterligere 35 prosent av gangfeltene, mener trafikkforskerne. Dermed er det bare to av de undersøkte gangfeltene som kan forbli som de er.

tor.sandberg@dagsavisen.no

Varsler endringer

Fra neste år skal Oslo kommune begynne arbeidet med å sikre de farligste gangfeltene i hovedstaden.

Det opplyser Bente Flesvik, seksjonsleder i strategi- og planavdelingen i Bymiljøetaten.

– Hensikten med rapporten som vi bestilte fra Transportøkonomisk institutt, er at vi ønsker å gjøre det tryggere for publikum, sier Flesvik.

– Hva slags tiltak vil dere gjennomføre?

– Det kommer vi til å bruke rapporten til å finne ut, men det er ikke snakk om å fjerne gangfelt, vi skal trygge dem.

– Hva med resten av de om lag 3.300 gangfeltene som finnes rundt om i Oslo?

– Vi kommer ikke til å gå gjennom alle gangfeltene, men vi vil fortsette å bruke ulykkesstatistikken for å gjøre noe med de verste ulykkesstedene, svarer Flesvik.

'tor.sandberg@dagsavisen.no