Får ikke klimasatse så mye som ønsket

– Søkerne er gode til å sette seg inn i kriteriene for ordningen, og vi mottar derfor svært få søknader som ikke kvalifiserer til støtte, får Dagsavisen opplyst i en epost fra Miljødirektoratet.

Likevel har 858 av totalt 2.162 søknader blitt avslått siden Klimasats-ordningen ble etablert i 2016.

Det har blant annet rammet planer om ladepunkter for elsykler på Kongsberg, solceller på kommunale bygg i Ulstein og produksjon av hydrogen på Smøla, ifølge ulike lokalaviser.

Les også: Stor tro på lokale kutt – 100 mill. til kommunene

Trangere nåløye i 2021

Neste år må kommunene forberede seg på at nåløyet for å få støtte blir enda trangere. Årsaken til det er at regjeringen da vil bevilge vesentlig mindre til Klimasats-ordningen enn både i år og tidligere år. 100 millioner kroner er foreslått i forslaget til statsbudsjett for 2021, mot nær 232 millioner kroner til utdeling i inneværende år. I gjennomsnitt har det vært 166 millioner kroner til utdeling siden oppstarten i 2016.

Miljødirektoratet vurderer nå ulike måter å tilpasse seg denne reduksjonen på, får Dagsavisen opplyst:

* Spisse utlysningen slik at kommunene ikke kan søke på like mange forskjellige tiltak som tidligere.

* Redusere største søkesum.

* Heve minste søkesum.

– Vil lokalt klimaarbeid kunne stanse opp, eller er klimasatsordningen ikke avgjørende i så måte?

– 100 millioner vil også være til god hjelp i kommunenes klimaarbeid, men for å kutte utslippene i tråd med målene, trengs det større kutt i høyere tempo, svarer Miljødirektoratet.

Les også: Kritiseres for halvhjertet klimainnsats

– Nytte av større tildeling

Totalt har Miljødirektoratet så langt disponert 829,7 millioner kroner til Klimasats-ordningen, mens kommunene og fylkeskommunene samlet har søkt om hele 2,3 milliarder kroner. Miljødirektoratet har møtt denne utfordringen ikke bare ved å avslå søknader, men også ved å bevilge mindre penger enn det er søkt om, i en rekke tilfeller.

– I de fem årene er 520 søknader delvis innvilget. Søkesummen for disse søknadene er 779 millioner, og tildelt sum er 402 millioner, en differanse på 388 millioner, skriver Miljødirektoratet om dette.

– En del av disse prosjektene kunne hatt nytte av en større tildeling dersom det hadde vært mer disponible midler, får Dagsavisen også opplyst.

Miljødirektoratet nevner en rekke tiltak mot matsvinn, søknader vedrørende arealplanlegging og også arbeid med klima i anskaffelser, som eksempler på slike prosjekter.

Les også: Håpet forgjeves på elbilstøtte

Kutt og omstilling

I utgangspunktet var Klimasats-ordningen ment å bare vare i fem år, men regjeringen har nå altså bestemt seg for å videreføre den i minst ett år til.

Dagsavisen skrev om ordningen da den ble lansert. Daværende klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) håpet da at den skulle bidra til «betydelige reduksjoner i utslippene av klimagasser i kommunene».

Ting tyder på at han er i ferd med å få rett i det. Miljødirektoratet viser til at både en avsluttet evaluering og en pågående evaluering, «peker på at ordningen bidrar til målet om klimagassreduksjon og omstilling til lavutslippssamfunnet».

Hvor mye CO2 som er stanset fra å bli sendt ut i atmosfæren er likevel uvisst. Det forklares blant annet på følgende måte:

* Prosjektene spenner vidt med mange ulike tiltak innen blant annet transport, bygg, mat, areal- og transportplanlegging og landbruk.

* Noen prosjekter kutter utslipp med en gang tiltaket blir iverksatt, mens for andre prosjekter vil utslippskuttene komme langt fram i tid.

* Flere av prosjektene er planleggings- og forprosjekter. Disse vil ikke kunne gi effekter i form av reduserte utslipp, men er nødvendige skritt på veien til tiltak med reelle utslippseffekter.

Nybrottsarbeid

En annen indikasjon på at Klimasats-ordningen kan gi gode resultater, er standarden på søknadene som kommer inn.

– Vi får stadig flere og bedre søknader for å kutte utslipp av klimagasser, og kommunene er mer ambisiøse, konstaterte Miljødirektoratets direktør, Ellen Hambro, i sommer.

Det utdypes nå på følgende måte overfor Dagsavisen.

– Noen kommuner har gått fra spredte prosjekter de første årene til mer ambisiøse og samkjørte prosjekter i senere år.

– Trondheim er et godt eksempel. I 2020 leverte de en rekke koordinerte søknader til prosjekter som målrettet skal redusere utslipp fra transport i kommunens drift, med en etat for spredning av erfaringer og løsninger i hele kommuneorganisasjonen, skriver Miljødirektoratet.

– Kommunene foreslår også nye områder de kan jobbe med, for eksempel utslipp fra bygging, drift og vedlikehold av vei. Dette er nybrottsarbeid, tilføyes det.

Det å ta vare på karbonrike arealer gjennom arealplanleggingen, er også noe nytt som mange kommuner nå jobber med.

Flere eksempler på hva kommunene har fått klimasatsmidler til, er å finne her.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.