Blåblå sommel med barns rettigheter

– Dette tar altfor lang tid. Denne konvensjon ble åpnet for signering i Genève i 2012 og trådte i kraft 14. april 2014. Men fortsatt har ikke regjeringen tatt de nødvendige grep for å sikre at norske barn har de samme rettighetene som barn i land som Danmark, Finland, Tyskland og Spania, Belgia, Portugal, sier juridisk rådgiver Ivar Stokkereit i UNICEF Norge til Dagsavisen.

Kan klage inn brudd

Tilleggsprotokollen han viser til vil gi barna selv, eller deres «representanter», mulighet til å klage inn brudd på barnekonvensjonen til FNs barnekomité hvis behandling i alle nasjonale rettsinstanser ikke har ført fram.

– Gjennom å ratifisere denne tilleggsprotokollen forplikter Norge seg til å opprette bedre klagemuligheter for enslige mindreårige asylsøkere, barn som blir mobbet og barn som vil klage på barnevernet, eksemplifiserer den juridiske rådgiveren.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Glemt?

– Et enstemmig storting ba regjeringen legge fram en sak om ratifikasjon av protokollen i løpet av 2015. Regjeringen sa i høst at saken skulle komme i løpet av våren 2016, men det ser ikke ut til å komme noe. Her somler regjeringen og unnlater dermed å styrke barns rettssikkerhet, sier Stokkereit.

Han minner om at både Frp og Høyre var tydelig på at Norge måtte få fortgang i å ratifisere denne tilleggsprotokollen i opposisjon.

Blant annet sa daværende leder av utenrikskomiteen, Ine Eriksen Søreide (H), i 2012:

– Vi krever at regjeringen underskriver og ratifiserer tillegget om FNs klageordning for barns rettigheter snarest.

– Det kan virke som de har glemt det nå som de sitter ved makten, sier Stokkereit.

Les også: - Må sikre barns rettigheter nå!

Egne undersøkelser

Tilleggsprotokollen innebærer også at FNs barnekomité vil få mulighet til selv å gjøre undersøkelser i stater hvor de mistenker at det skjer alvorlige og systematiske brudd på barnekonvensjonen.

– Med denne tilleggsprotokollen vil en overnasjonal instans – FNs barnekomité – kunne se Norge i kortene. Med det sikrer vi at norsk praksis er i tråd med barnekonvensjonen. De vil kunne gå inn i enkeltsaker og eventuelt kunne si at her bør Norge endre praksis, forklarer den juridiske rådgiveren.

Sterkere rettssikkerhet

Ratifiseringen innebærer også at Norge må styrke den nasjonale klageordningen for barn.

– I dag er det ingen av de eksisterende klageordningene som er særlig tilrettelagt for barn. Systemet er laget primært for voksne som kjenner systemet godt. Det er nettopp dét denne tilleggsprotokollen handler om, å gi barn sterkere rettssikkerhet, sier Stokkereit i UNICEF.