Amatører kartlegger artene våre

Nettstedet «artsobservasjoner.no» ble etablert i 2008. Her kan man legge inn bilder og data om både insekter, dyr, planter, sopp og fisk. Her kan man også legge inn nøyaktige koordinater for observasjonen. Dataene er tilgjengelig for alle.

- 70 prosent av alle stedfestede funn av arter kommer herfra. På seks år har frivillige gjort flere funn enn forskningsinstitusjoner og museer har gjort til sammen på 150 år. Dette er data av høy kvalitet. De fleste frivillige har dette som hobby og er ofte vel så flinke som proffene, sier Christian Steel, generalsekretær i SABIMA, paraplyorganisasjonen for de biologiske foreningene i Norge.

Han forteller at ordet «amatør» er avledet av det latinske ordet «amore» som betyr «å elske».

- En amatør er en som elsker det han gjør, og ikke bare gjør det fordi han får betalt for det, påpeker Steel.

Også Beate Horg, som er kommunikasjonsrådgiver i Artsdatabanken, er svært glad for den store folkelige medvirkningen i vitenskapens tjeneste. Og hun ønsker flere velkommen. Ekspertene regner med at én av fem arter som finnes i Norge, fortsatt ikke er oppdaget.

Viktig informasjon

- Mandatet til Artsdatabanken er å gi samfunnet oppdatert og lett tilgjengelig kunnskap om naturmangfold i Norge. For å få til det trenger vi hjelp fra flere enn fagekspertene. Vanlige folk vet veldig mye om natur og har stort engasjement for natur. De har stor kunnskap om det som rører seg ute i skogen, på fjellet eller i vannet. Mange har hatt naturen som lidenskap fra barnsbein av, påpeker Horg.

Informasjonen som legges inn i artsobservasjonen.no, registreres også i tjenesten Artskart. Slik kan for eksempel saksbehandlere i en kommune, i Miljødirektoratet eller andre som forvalter norsk natur, holde seg oppdatert.

Horg forteller at dette er nyttig og avgjørende informasjon. For eksempel kan en boligutbygging bli stanset ved funn av dragehodeblomster.

- Vi vet at den største grunnen til at arter dør ut er menneskets inngripen i naturen. Det kan gå hardt utover sårbare arter når det hogges skog eller bygges boliger. Også fisking kan påvirke bestandene, påpeker hun.

Rødlistearter i byen

Berit Nyrud er en av dem som legger inn observasjoner på artsobservasjoner.no.

- Dette arbeidet er en fin blanding mellom å gjøre noe meningsfylt og å gjøre noe gøy. Det er gøy å speide etter sjeldne planter, sopp eller insekter når jeg er på tur. Det gir turen en ekstra dimensjon.

Også i vår betongtunge, og tettbefolkede hovedstad er artsmangfoldet stort.

- Selv om det ikke er så mye av det vi forbinder med natur i Oslo, skal en ikke fortvile. Det finnes mange små levesteder, biotoper, for de forskjelligste slag av planter, sier Espen W. Hanssen fra SABIMA.

På en tørreng på Ola Narr er det en rik og vakker flora. Etter en liten kikk, kan Hanssen og Nyrud konstatere at vi står foran en sjeldenhet. En hjorterot av skjermplantefamilien. Den står på Artsdatabankens rødliste og er utrydningstruet. Den vokser bare enkelte steder i Oslo på kalkholdig og skrinn jord.

Nyrud tar fram gps-en og legger inn koordinatene for blomsten.

Like ved siden av en ny midlertidig barnehage i ferd med å ta form.

- Dette illustrerer viktigheten av at planten plasseres korrekt på kartet, sier Hanssen.

Han oppdager enda en sjeldenhet på samme jordstykke. En smaltimotei. Den er nesten umulig å skjelne fra den vanlige timoteien for andre enn eksperter.

SABIMA og medlemsorganisasjonene organiserer mange aktiviteter. Nylig gikk turen til Østfold for å kartlegge blomster.

Hanssen sier at det er stor interesse for fugler. Ellers er foreningene for planter og sopp store.

- Det er veldig fint å komme sammen for å lære av hverandre, sier Nyrud.

Hun synes det er veldig artig og nyttig å delta på et av SABIMAs diskusjonsforumer. Hvis man lurer på hva noe er, kan man legge ut bilde og spørre for eksempel på nettstedet «Spør en biolog.»

ester.nordland@dagsavisen.no