– IA-avtalen har representert det velfungerende samarbeidet i norsk arbeidsliv. Setter man det på spissen, kan man si at dette bruddet representerer en knaking i den norske samarbeidsmodellen, sier AFI-forsker Hans Christoffer Aargaard Terjesen.
Det mener Terjesen er synd, han sier bruddet kan utfordre måten norsk arbeidsliv drives på.
Arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) møtte onsdag pressen på Stortinget. Forhandlingene om forlengelsen av avtalen for et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) hadde brutt sammen kort tid før.
– I dag konstaterer jeg at vi ikke kommer i mål. Vi kommer ikke til å klare å bli enige om en forlengelse av dagens IA-avtale. Det synes jeg er skuffende. Jeg hadde et stort ønske om at vi skulle få til dette.
Det store konfliktspørsmålet partene ikke har kommet til enighet om, er hvem som skal ta regningen når arbeidstakere blir syke.
Helt siden 2001 har regjeringen, arbeidsgiverorganisasjoner og fagforeninger samarbeidet for å forsøke å få ned sykefravær, og frafall i arbeidslivet i Norge. Resultatet har inntil nå vært IA-avtalen. Partene har forhandlet om videreføring av avtalen siden september. Den nåværende avtalen utløper over nyttår.
Les også: Ekspert om Donald Trump-effekt i Nato: – Min store frykt (+)
---
Fakta om IA-avtalen
- Avtalen mellom staten og partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) har som mål å få ned sykefraværet og redusere frafall fra arbeidslivet.
- Den ble første gang inngått i 2001 og er blitt fornyet fire ganger. Gjeldende avtale gjelder fra 2019 til 2024. Den ble i 2022 videreført uten endringer på grunn av pandemiens innvirkning på arbeidslivet fra 2020 til 2022.
- Målet for avtalen er å få ned sykefraværet med 10 prosent sammenlignet med 2018, samt at frafallet fra arbeidslivet skal reduseres.
- Avtalen gjelder for alle landets bedrifter, med visse vilkår.
- I tillegg til staten er NHO, LO, KS, Unio, Virke, YS, Spekter og Akademikerne part i avtalen.
---
Les også: Trener på krig i Oslo: – Vi tar soldatene inn i det ukjente (+)
– Trengs mer forskning
– Fokuset på å kutte i sykelønn har tatt over debatten. Jeg synes ikke det er konstruktivt for noen, og jeg tror det harde ordskiftet har gjort at fagfolk har trukket seg unna den. Debatten har i for stor grad kokt ned til at sykemeldte er «syke i viljen» og det er både feil premiss og konklusjon. Vi har et veldig godt utgangspunkt i Norge, men vi må innse at vi ikke er best i verden på å håndtere sykefravær. Vi kan bli best på det, men da må vi også forske mer på nettopp håndtering.
Aargaard Terjesen har skrevet doktoravhandling om ledelse og langtidssykmeldte. Han sier det er synd at partene ikke klarte å bli enig om en videreføring av IA-avtalen, og at han gjerne skulle sett mer entusiasme for forskning på lederes håndtering av sykefravær.
Les også: – Som foreldre må vi tåle å være uenige med barna våre (+)
Verdens beste – bare ikke på sykefravær
AFI-forskeren mener det må tenkes nytt om sykefraværshåndtering. Å gå fra forhandlingsbordet mener han ikke er svaret på problemet og at kutt i sykelønn vil ramme bredt og skjevt.
– Vi sier ofte at vi har verdens beste arbeidsliv, og det har IA-avtalen blitt brukt til å illustrere. Samtidig stiller jeg meg litt spørrende til om verktøyene våre er så gode som vi selv tror, når vi ikke når målene vi setter oss. Det gjelder både for å få ned sykefravær og å tilrettelegge arbeidslivet slik at flest mulig kan delta. Det er mye ugjort forskning på lederes håndtering av sykefravær og fremfor å forlate forhandlingsbordet uten en ny avtale hadde det vært mer hensiktsmessig å satse skikkelig på ledelsessporet, sier Terjesen.
Samtidig tror Terjesen Norge kan ha et mer realistisk sykefravær enn andre land hvor ansatte går på jobb når de er syke, fordi de har dårligere ordninger.
– Det kan være Norge har et «riktigere» sykefravær enn andre land. Vi vet fra andre land at folk går syke på jobb, fordi de ikke har råd til å la være eller frykter å miste jobben ved fravær. Kutter vi i sykelønn vil fraværet helt sikkert gå ned, men til hvilken menneskelig pris? Dessuten er det sjeldent er organisatorisk fortrinn å ha syke folk på jobb, sier han.
Les også: Nav-forskere peker på én hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Kraftig økning
Sykefraværet i Norge økte med 17,5 prosent fra 2018 til 2023. Det er langt unna målet i IA-avtalen. Økt sykefravær og flere mottakere på arbeidsavklaringspenger (AAP) har ført til en økning i antall tapte årsverk tilknyttet mottak av helserelaterte ytelser, skriver NTB.
Målt som andel av befolkningen i alderen 18–66 år utgjorde de tapte årsverkene 17 prosent i 2023. Det er 1,2 prosentpoeng høyere enn i 2018.
Faggruppen for IA-arbeidet skriver i rapport for 2024, at det etter pandemien har det vært en betydelig reduksjon i luftveisdiagnoser og en bekymringsfull økning i diagnosegruppene psykiske lidelser og allment uspesifisert sykdom. Faggruppen utelukker ikke at indirekte effekter av pandemien, som nedstenging og isolasjon og økt arbeidsbelastning i enkelte yrker, kan ha påvirket sykefraværet også i 2023.
Etter bruddet har partene gått langt i å kritisere hverandre for å politisere forhandlingene.
– Ved å torpedere en avtale nå, satser NHO og de andre arbeidsgiverne på at høyrepartiene skal vinne valget neste år, for så å få til et kutt i sykelønna. Det er dumt og usosialt, men det viktigste er at dette ikke bidrar til at flere kan stå i jobb, sier LO-nestleder Steinar Krogstad etter at bruddet i forhandlingene ble kjent, ifølge NTB.
Les også: Familiefar sliter økonomisk – hetses: «Dette burde han ha tenkt på før han fikk barn»
NHO mener på sin side at det er underlig at LO ikke er mer opptatt av at sykefraværet er en stor ekstra belastning for dem som er igjen på jobb.
– Dette handler ikke om partipolitikk. NHO er også opptatt av at velferdsordningene skal være sosialt rettferdige. Norge har verdens høyeste sykefravær, som er et tap for den enkelte, bedriftene og samfunnet – en trussel mot bærekraften i velferdsordningene våre og en stor ekstra belastning for dem som er igjen på jobb. Vi synes det er underlig at LO ikke er mer opptatt av dette, sier direktør for arbeidsliv og tariff i NHO, Nina Melsom.
Høyere inkludering enn i andre land
Ifølge tall fra SSB er rundt 70 prosent av befolkningen i Norge i arbeid. Det er et høyt tall sammenlignet med andre land som ligner på Norge. I EU/EØS-området er det kun Nederland og Island som har en høyere andel av befolkningen i arbeid enn Norge. Terjesen påpeker at dette også bidrar til at sykefraværet vil være høyere i Norge.
– Vi har en høy andel av befolkningen representert i norsk arbeidsliv som ikke er like høyt representert i andre land. Kvinner er for eksempel mer deltakende. Samtidig vet vi at forskning på kvinnehelse har hatt lavere prioritet. Dette kan være en av mange årsaker til at kvinner har høyere sykefravær enn menn. At kvinner ofte tar omsorgsansvar utenfor arbeidsplassen, kan også spille inn. Vi har også jobbet for å inkludere mennesker med kronisk sykdom, funksjonsnedsettelser, personer med hull i CV-en og seniorer.
Terjesen sier at det kan være motstridende å drive bred inkludering i arbeidslivet, og samtidig forvente at man skal kunne kutte kraftig i sykefraværet.
– Hvis man genuint mener at man skal ha bred inkludering og høy deltakelse blant grupper som ofte faller utenfor arbeidslivet, må man også spørre seg om det samtidig er realistisk å ha like lave sykefraværstall som land som ikke har samme inkluderingsambisjon. Målene kan faktisk være motstridende. På toppen har vi hatt en verdensomspennende pandemi, som ennå ikke er over, men som flere tilsynelatende har glemt. Vi må sette alle disse komplekse og sammensatte sammenhengene i perspektiv når vi snakker om sykefravær, sier Terjesen.
Les også: Foreldres skrekkhistorier fra barnehagen: Ettåringer bindes fast, én voksen med 35 barn, ansatte i tårer (+)
– Mye helse i å jobbe
– I Norge har vi også en sterk tro på arbeidets «kurative kraft», og det preger mye av tankegangen rundt oppfølging. Og selv om det utvilsomt er mye helse i å jobbe, så er det ikke alltid slik. Det må rett og slett forskes mer på hvilke kunnskaper, strategier og atferder ledere benytter i sykefraværsoppfølgingen, spesielt når arbeidet ikke har kurativ kraft, sier Terjesen, og legger til:
– Norge vil aldri få det laveste sykefraværet i verden hvis vi fortsetter å gjøre det samme som før. Og kutter vi i ordningene får vi neppe ledere som blir bedre på håndtering av sykemeldte. Sannsynligvis vil lederne bli dårligere på oppfølging hvis ordningene kuttes og det er kanskje det aller største paradokset. Det er derfor svært uheldig for den norske samarbeidstradisjonen at partene ikke klarte å enes om en ny IA-avtale.
Les også: Disse sykdommene dominerer nå
Les også: Trøndelag Ap kan like gjerne bytte navn til Trond sitt Ap
