Innenriks

Regjeringen: Slik skal vi få enda flere inn på boligmarkedet

Regjeringen vil ha enda flere inn på boligmarkedet. 1,5 milliarder kroner er satt av til startlån for førstegangsetablere i år og neste år.

I år er det satt av 500 millioner kroner, en sum som dobles til en milliard kroner neste år.

– I oktober åpnet Husbanken for at kommuner kunne søke om å være med i forsøk med startlån. Forsøket legger til rette for at kommunene kan gi startlån til personer som er noe bedre økonomisk stilte enn de som får startlån i dag, sier kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) til Dagsavisen.

– Mange har gode jobber og stabil økonomi, men mangler egenkapital. Det er denne gruppen vi nå ønsker å hjelpe, sier statsråden.

Les også: Beskylder regjeringen for boligbløff: – Jeg er jo fryktelig skuffet (+)

Kommunal- og distriktsminister Erling Sande vil forenkle og rydde opp i forholdet mellom staten og kommunane. Foto: Peder Skjelten / NPK

Flere vil være med

Totalt søkte 28 kommuner om midler, 19 av dem fikk.

– Dette er tydeligvis en populær ordning, for det ble søkt om 760 millioner kroner mer enn rammene tillot. Men vi åpner for nye søknader allerede i januar neste år. Og da er rammene en milliard, sier Sande.

– Allerede nå har flere kommuner varslet at de vil være med, sier statsråden.

Av de kommunene som har fått er Oslo (50 millioner kroner), Stavanger (113), Trondheim (50), Hamar (50), Tromsø (12), Ringerike (50), Bodø (20), Indre Østfold (25), Nordreisa (10), Nordre Follo (30).

– Summene er basert på søknader fra kommunene, og hvordan kommunene har tenkt å utvikle ordningen, sier han.

– Hvor mange personer regner dere med vil søke?

– Det har vi ikke oversikt over. Men forsøket vil gi oss indikasjoner og kunnskap om dette, sier Sande.

Startlånet er det viktigste virkemiddelet for å hjelpe flere inn på boligmarkedet.

—  Erling Sande (Sp), kommunal- og distriksminister

Les også: SV: Høye leiepriser forsterker forskjellene i Oslo

Supplement, ikke konkurrent

I dag er kravet i private banker at man må ha 15 prosent av kjøpesummen som egenkapital. Men med stadig økte boligpriser når ikke alle det kravet med mindre de har arvet, spart mye og lenge, eller har tilgang til «foreldrebanken».

– Startlånet er det viktigste virkemiddelet for å hjelpe flere inn på boligmarkedet. Startlånet skal bidra til at personer med langvarige bolig-finansieringsproblemer kan skaffe seg en egen bolig, og beholde den, sier Sande.

---

Startlån

  • Startlån og tilskudd fra kommunen kan hjelpe deg som har hatt langvarige problemer med å få lån i vanlig bank til å kjøpe eller tilpasse egen bolig. I noen tilfeller kan kommunen kombinere startlånet med et boligtilskudd.

Startlån til førstegangsetablerere

  • Startlån til førstegangsetablerere er en forsøksordning for personer som har litt bedre økonomi enn de som vanligvis får startlån. Lånet er først og fremst rettet mot deg som kjøper bolig for første gang. Det er et krav at du ikke kan få lån i privat bank.

Kilde: Husbanken

---

– Startlånet skal være et supplement, ikke en konkurrent, til private kredittinstitusjoner, sier Sande.

– Hva er kravet for å få et slikt startlån? Må man ha egenkapital?

– Her vil det være individuelle vurderinger. Hovedregelen er at det skal være førstegangskjøpere, og at de skal ha fått avslag på lån i en bank, eller ha fått tilsagn på lån som ikke er stort nok til å kjøpe seg en tilstrekkelig bolig. Men de som låner må ha evne til å betjene lån, og de må ha noe oppsparte midler, sier Sande.

Ifølge Husbanken er flytende rente ved månedlig betaling for startlån 4,66 prosent, mens fastrenten ligger mellom 3,81 prosent (3 års binding) og 4,07 prosent (20 års binding). I tillegg kan kommunene ta et påslag på inntil 0,25 prosentpoeng for å dekke administrative kostnader. Da får man en flytende rente på 4,91 prosent, og fastrente fra 4,06 prosent til 4,32 prosent.

Startlånet blir brukt både i distriktskommuner og i byene. Siden ordningen kom i 2003, har nærmere 150.000 husstander fått startlån.

– Startlån er et sosialt verktøy for at flere skal komme seg inn på boligmarkedet, sier Sande.

– Regjeringen har økte lånerammene til Husbanken med over ti milliarder kroner siden vi tok over etter Høyre og Frp. Startlån utgjør den største delen av lånerammene, sier Sande.

Les også: Kom seg ut av leieboer-fella

Fungerer godt

– De fleste eier boligen de bor i, og de fleste har en bolig av god standard. Men i de senere årene har tre hovedutfordringer vokst fram, sier Sande.

De utfordringene er, ifølge ham:

  • I pressområder er det mange som ikke kommer seg inn på boligmarkedet fordi prisene er for høye.
  • I distriktene er det ofte ikke lønnsomt å bygge hus.
  • Leiemarkedet er presset og har fått for lite oppmerksomhet.

– Boligen er en av de viktigste rammene i livene våre, og vi må sikre at alle har et godt og trygt sted å bo, både i by og bygd. Flere må få mulighetene til å eie egen bolig. Like viktig er det at leiemarkedet skal være trygt og forutsigbart for de nærmere en million leietakerne i landet, sier Erling Sande.

Sande mener at dagens boligmarked er krevende.

– Derfor er bolig høyt opp på prioriteringslista for både Sp og Ap, og vi jobber hele tiden for må utvikle og forbedre tiltak for boligmarkedet. Vi har tilført Husbanken store midler, neste år vil rammene bli hele 29 milliarder kroner, sier Sande.

Les også: SV: Vil unngå «riking-getto» i Fjordbyen

Les også: Obos: Politikerne må prioritere boligbygging

Mer fra Dagsavisen