«Drepende kledelig. Sannheten om klærne dine» handler om konsekvensene av overproduksjon av billige klær og tekstiler. Det handler om slaveri, forsøpling og helseplager. Niels Christian Geelmuyden sier han har skrevet den i medlidenhet med alle de som jobber for luselønn i tekstilindustrien verden over for å produsere billige klær til deg og meg.
– Akkurat som i de andre bøkene jeg har skrevet om kjøttindustrien, piller og sædkvalitet, så er det en historie om avstand. Det er for stor avstand mellom de som lager klærne og de som bruker klærne til at vi makter å ta innover oss hva som faktisk foregår når klær masseproduseres, sier Niels Christian Geelmuyden.
Men, avstanden er ikke alltid så stor. Blant de som blir omtalt i den nye boka er kleskjedene H & M og Zalando, som journalistene i svenske Aftonbladet har gått i sømmene og avslørt som miljøsyndere av dimensjoner.
Blant annet kunne journalistene i den svenske avisen fortelle i fjor at H & Ms resirkulering av klær ender som søppelberg i fattige land. Og at Zalando, Europas største netthandelsselskap som omsetter moteklær for rundt 90 milliarder kroner i året, driver lager nord for Stockholm, et anlegg på størrelse med sju fotballbaner. Ifølge den svenske avisen sysselsetter lageret rundt 500 arbeidere som jobber under umenneskelige forhold, og hvis du noen gang har kjøpt et Zalando-plagg, er sjansen stor for at det kom via dette gigantiske knutepunktet.
Både Hennes & Mauritz og Zalando ble konfrontert med Aftonbladets påstander i 2023, og avviste dem, med uttalelser om at de følger lover og pålagte retningslinjer i sin drift.
(Les H&M og Zalando sine svar på Aftonbladets påstander her da de ble konfrontert om sakene i fjor.)
Les også: Anmeldelse: «So Long, Marianne»: Et langt og lyrisk kjærlighetsdrama (+)
Klassemarkør
Niels Christian Geelmuyden sammenligner det som skjer i tekstil - og klesbransjen med 1700-tallets slaveri. Han tror neppe det vil ta slutt for robotene tar over.
– I dag er det 50 millioner slaver i verden, og mange av dem finnes her i Skandinavia. Om vi ser på verdensbasis er hoveddelen tvangsarbeid, og en litt mindre del er tvangsekteskap. Den nest vanligste grunnen til moderne slaveri er klesproduksjon og elektronikk. Det betyr at kanskje 10 millioner mennesker i verden nå er slaver og lager klær, sier Geelmuyden.
– For ikke er mange tiår siden var det hovedsakelig europeere som lagde klær til europeere og amerikanere som lagde klær til amerikanere. At noen begavede mennesker i vesten på ett tidspunkt kom på tanken om at det var lurere å la barn uten utdannelse innen søm av klær sitte i mørket 18 timer i døgnet og sy klærne isteden er nesten ikke til å tro når en tenker etter, sier Geelmuyden.
At noen begavede mennesker i vesten på ett tidspunkt kom på tanken om at det var lurere å la barn uten utdannelse innen søm av klær sitte i mørket 18 timer i døgnet og sy klærne isteden er nesten ikke til å tro.
— Niels Christian Geelmuyden
Det er ikke bare billigkjedene som synder. For mange luksusmotehus regnes lokal produksjon fortsatt som høy status og i 2008 kunne flere aviser melde om at mange av Toscanas fabrikker som produserer regionens sagnomsuste lærvarer for motehus som Dior, Chanel og Prada, bemannes av billig importert arbeidskraft fra Kina. Ifølge Los Angeles Times er fabrikkene ikke noe annet enn sweatshops med elendige forhold og arbeidere på slavekontakter.
Les også: Leiebolig: – Mange tar til takke med dårlige boliger fordi de er redde for å bli sagt opp (+)
Bruk og kast
Tidligere ble klær skreddersydd eller arvet, og plaggene var dyrere. Å shoppe ofte nok til å kle seg moteriktig var forbeholdt de med god økonomi. Men på sekstitallet blomstret billigkjedene opp og demokratiserte moten slik at alle kunne ha råd til å kjøpe mer. Det førte også til outsourcing av produksjonen til land med billig arbeidskraft. Nå sier Geelmuyden det er på høy tid å bekjempe miljøsynderne ved at vi alle blir mer bevisste på hva vi handler.
– Klær er en klassemarkør, det føles urimelig at vanlige folk med begrensede klesbudsjett skal få skylda for alle miljøsyndene?
– Til det sier jeg bare som jeg sier om laksen: I min barndom var det laks til søndagsmiddag, det var høytidlig. Det var nye klær til 17. mai, det var også veldig høytidlig. Folk flest verdsatte tingene mer, de var flinkere til å reparere og oppbevare plaggene så de fikk et langt liv. Bruk og kast var ikke noe man drev med. I dag kaster mange klær med merkelappen på. Klærne har blitt så billige at de har mistet sin verdi.
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
Kvalm av dyremishandling
I boka tar Geelmuyden også for seg fremstilling av alle mulige slags fibre og hva det gjør både med naturen og de som jobber i industrien. Dette er hans sjuende faktabok i en lang rekke utgivelser der han tidligere har skrevet om matindustrien og dalende fertilitet.
– Er tekstilindustri det verste saksområdet du har jobbet med?
– Det er vanskelig å si hva som er verst. Det jeg har tatt meg mest nær av er behandlingen av dyr innen kjøttindustrien. Jeg var ikke så garvet da jeg skrev om det, og ble helt slått ut av hvordan kyllinger, griser og kuer har det. Men det er ille for dyrene også innenfor fremstillingen av animalske fibre, sier han.
Selv har han ikke spist kjøtt på 12 år, og hjemme går det i fisk og økologiske planter. Klær kjøper han sjelden. Dagens antrekk – skjorte i økologisk bomull, jeans og ullgenser - er alt sammen kjøpt brukt.
– Jeg har tenkt at i år skal jeg ikke kjøpe noen nye klær i butikk, unntatt underbukser. Men jeg har begynt å kjøpe sko. Det er ofte mange ubrukte sko å få kjøpt på finn.no.
– Ull blir ofte holdt fram som ett av de beste naturmaterialene, men det er mye dyremishandling i ullindustrien?
– Jo, men alt blir fort stygt i storskaladrift.
Les også: UDI snur: Sara Valieva får likevel opphold: – Veldig lettet (+)
Oljen en versting
I 2018 ble det i følge Geelmuyden anslått at 27 millioner arbeidere innen klesindustrien lider av yrkesrelaterte helseskader og sykdommer knyttet til kjemikaliebruk. Og at forbrukere av klær rammes av helseskader og dødsfall knyttet til hormonforstyrrende og kreftfremkallende kjemikalier brukt i spesielt plastbaserte klær.
– Oljebaserte fibre er i særklasse verst, og helt unødvendige. De er verst for brukerne og verst for naturen. I dag inneholder nærmest 70 prosent av alle klær i verden dette kunstfiberet, sier han og legger til at han nok aldri lenger ville kjøpe en fleecegenser.
– Produksjon av sports- og fritidsklær i såkalte high-tech-fibre er blant de verste?
– Ja, sportsklesindustrien er særlig ille, fordi plaggene de lager ofte er fulle av oljebaserte fibre. Alle regnklær også, de inneholder stoff som man forbyr i skismøring og i mat, men som vi ikke nøler å bære helt inntil huden. Ikke glem at huden, vårt største organ, egentlig er en munn.
– Mye merking er villedende og vanskelige å forstå, hva skal forbrukere gjøre for å forsikre seg best mulig når de handler?
– Et veldig godt råd er å unngå alle syntetiske materialer. Det skal være mulig. Kjøp økologisk om du kan og færrre plagg. Det finnes også sporsklær av naturlige fibre. Du blir kanskje våt, men det er ikke så kjempefarlig. Selv har jeg gått mye på ski men har aldri eid et sportsantrekk.
Selv om det er mye å ta innover seg håper Geelmuyden likevel at boka ikke svartmaler alt, men isteden gir inspirasjon til å tenke over eget forbruk, og være kritiske.
– I dag ser vi at der er en voksende trend blant unge folk, mennesker under 25 år, å kjøpe brukt. Det har blitt en så massiv greie at i flere land øker salget av brukteklær 11 ganger raskere enn salget av nye. Det syns jeg gir et stort håp for fremtiden.
Les også: Høstutstillingen: Har vi for mange kunstnere? (+)
Les også: Trygderettsadvokat: Disse AAP-fellene må du unngå (+)
Les også: Østfold er norgesmestere i utenforskap: – Å ha jobb betyr enormt mye for et menneske (+)
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
