– Regjeringen jobber hver dag for at veinettet vårt skal være så godt rustet som mulig, med færrest mulig stenginger. Det er allikevel slik at vi bor i et land preget av mye fjell, dype daler, vill vegetasjon og stor værvariasjon i løpet av et år. I tillegg er vi tidvis utsatt for hardt vær, med mye nedbør og vind, sier statssekretær Tom Kalsås (Ap) i Samferdselsdepartementet til Dagsavisen.
– Vi har også en veiinfrastruktur med mange tunneler og broer som krever mye vedlikehold, fortsetter Kalsås.
– Ikke gjort nok
Nylig kunne Dagsavisen fortelle at fylkes-, riks- og europaveiene i Norge har vært stengt i kortere eller lengre perioder over 12.000 ganger så langt i år, ifølge oversikter fra Statens vegvesen og veitrafikksentralene.
Mer enn 1.200 av disse stengningene har skjedd som en følge av dårlig vær.
Både uvær, snøskred, jordskred, steinskred, steinsprang, trær over veien, oversvømmelse, flom, snøfokk, isnedfall, sterk vind og glatte veier har ført til at bilister har blitt stanset på sin ferd.
NAF – Norges Automobil-Forbund, mener å ha forklaringen på hvorfor antallet stengninger er såpass høyt.
– Vi ser nå resultatet av at det ikke er gjort nok for å sikre veiene mot påkjenningene de blir utsatt for, på grunn av uvær og et klima i endring, sa Ingunn Handagard, pressesjef i NAF, i den nevnte saken.
– Vi har forståelse for at det ikke er mulig å sikre alle veier mot enhver stengning, men gang på gang ser vi at selv store, viktige veier er sårbare, til tross for arbeidet til mange utvalg og mange rapporter, påpekte Handagard også.
Les også: Uværet herjer – dette bør du sjekke (+)
– To ganger på ett år
Heller ikke alle Ap-politikere er fornøyd med tingenes tilstand.
– Vi må se på hvilke transportårer som er kritiske for samfunnsberedskapen, og finne ut hvordan vi kan sikre at de tåler det nye klimaet.
Det sier Iselin Vistekleiven (Ap), leder i samferdselsutvalget i Innlandet fylkeskommune.
Da ekstremværer «Hans» slo til over store deler av Østlandet i august 2023, var Vistekleiven selv blant de mange som ble isolert på grunn av ødelagte veier, går det fram av en pressemelding fra Innlandet fylkeskommune.
Fylkesveiene i Innlandet fylke ble påført skader for minst 400 millioner kroner som følge av «Hans», og arbeidet med å reparere skadene pågår fortsatt.
Som ikke det var nok, ble både fylkesveier og riksveier i Innlandet påført nye skader for ytterligere mange millioner kroner, på grunn av voldsomme nedbørsmengder 9. og 10. september.
Både jernbanen og E6 gjennom Gudbrandsdalen ble stengt som følge av dette, noe Vistekleiven betegner som «svært alvorlig».
– Liv kan gå tapt når nødetatene ikke kommer fram på veiene. Nå opplever vi at dette skjer to ganger på ett år, og alt tyder på at det kan skje igjen. Klimaendringene gjør at vi blir mer og mer utsatt for flom og skred, sier Ap-politikeren.
Les også: Jokke: Stadig større etter 60 år (+)
– Prioritere vedlikehold
Vistekleivens partifelle, Tom Kalsås i Samferdselsdepartementet, forsikrer at regjeringen står på for å unngå at veier må stenges.
Han viser i den anledning til Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2025-2036, som ble vedtatt av Stortinget i juni.
– I ny NTP la regjeringen fram en helhetlig og forpliktende plan for vedlikehold av veinettet. Det handler om å vri ressursbruken slik at vi i større grad tar vare på de veiene vi har, utbedrer der vi kan og bygger nytt der vi må, forklarer Kalsås.
– Ved å prioritere drift og vedlikehold får vi bedre trafikksikkerhet, bedre klimatilpasning og bedre mobilitet for alle som bruker veiene. Vi gjør veinettet mer robust, vi forebygger uønskede hendelser og reduserer konsekvensene av disse.
Også fylkesveiene omfattes av denne politikken, opplyser Kalsås.
– Fylkesveinettet er omfattende og har viktige funksjoner som sikrer et helhetlig veinett for alle, sier Ap-politikeren.
– Derfor legger regjeringen i NTP opp til å sette fylkeskommunene i stand til i større grad å prioritere drift og vedlikehold av fylkesveinettet.
Les også: Mímir Kristjánsson: – Verdens eldste selvbedrag er å ta én øl (+)
– Tåle vær bedre
Samferdselsdepartementet har bevilget penger til å bygge opp igjen veier og bruer som ble ødelagt av ekstremværet «Hans», i Innlandet, men ifølge Iselin Vistekleiven, har fylkeskommunen ikke fått nok penger til å forebygge nye skader.
– Vi bør bygge opp igjen de ødelagte veiene slik at de kan tåle denne typen vær bedre. Skjønnsmidlene vi får for å bygge opp igjen etter «Hans», er ikke nok til å klare det. Dermed må vi bygge med samme dimensjoner på rør og stikkrenner som vi hadde fra før. Det kan vise seg å bli en lite lønnsom måte å bygge på, sier Vistekleiven.
Innlandet fylkeskommune har det daglige ansvaret for nesten 7.000 kilometer med fylkesvei. I Norge er det bare staten som har et større veinett, går det også fram av pressemeldingen fra fylkeskommunen.
Vistekleiven frykter for hva som kan være i vente.
– Heldigvis har ingen blitt skadd eller drept på grunn av flom eller ras i forbindelse med «Hans», eller det vi nettopp har opplevd. Men faren for ulykker øker, jo oftere vi rammes av slikt vær, sier Vistekleiven.
