Kobber, nikkel og sink kan ha ulike negative effekter på både helsa til folk og tilstanden til naturen. Myndighetene har derfor lenge arbeidet for å redusere og begrense bruken av både disse og andre tungmetaller.
Det framgår av nettsidene til Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet.
Likevel har Norges Bank valgt å bruke de nevnte tungmetallene i alt fra tidligere tiders 1-øremynt, til dagens 20-kronemynt.
Det er ikke få av disse myntene heller.
Enormt antall
Over 1,1 milliarder mynter som vi kan betale med, er nå i omløp, får Dagsavisen opplyst fra Norges Bank.
I tillegg til det kommer:
- Mer enn 360 millioner 50-øre, 5-krone- og 10-kronemynter som Norges Bank fortsatt innløser.
- Over 370 millioner gamle 50-øre og 1-kronemynter som Norges Bank ikke lenger innløser.
- Et ikke nærmere definert antall 1-øre-, 2-øre, 5-øre-, 10-øre- og 25-øremynter som ikke ble innløst, da disse myntene gikk ut av sirkulasjon.
Til sammen er det laget mange tusen tonn med mynter av tungmetaller, som ennå ikke er innløst og/eller destruert.
Både 20-kronemynten og 10-kronemynten som er i bruk nå, består av 81 prosent kobber, 10 prosent sink og 9 prosent nikkel.
5-kronemynten og 1-kronemynten består av 75 prosent kobber og 25 prosent nikkel.
– Hvorfor er de laget av disse tungmetallene?
– Dette er legeringene som tradisjonelt sett brukes i de fleste land, og som har de egenskapene som trengs for mynter. De er pregbare og holdbare, svarer Leif Veggum, direktør for kontante betalingsmidler i Norges Bank.
Les også: Mímir Kristjánsson: – Verdens eldste selvbedrag er å ta én øl (+)
– Betydelige kostnader
– Har dere vurdert å bruke andre metaller i stedet?
– Ved hjelp av ny teknologi har noen land endret mynter, slik at de har fått en kjerne av stål, men overflaten har samme type legering som før, svarer Veggum.
– Hvis vi skulle ha endret myntrekken vår – ved å trekke tilbake og bytte ut mynter, ville det ha medført betydelige kostnader, fortsetter han.
– Samtidig har det vært små produksjonsvolumer av mynter de seneste 10-20 årene. Bruken av mynter har gått ned over flere år, og Norges Bank har de myntene vi trenger. Derfor er det ikke produsert mynter siden 2017, med unntak av noen mindre volumer med minnemynter i perioden 2018-2023, opplyser Veggum.
I 2023 ble det for eksempel produsert cirka 513.000 20-kroninger.
– Dette var en sirkulasjonsmynt med spesialpreg, som ble utgitt i forbindelse med Kartverkets 250-årsjubileum, opplyser Bård Ove Molberg, pressesjef i Norges Bank.
Les også: Anmeldelse: Judas drar i land en mørk og seig «Jesus Christ Superstar» (+)
– Behov for mynter
– De fleste bruker vel bankkort, Vipps og lignende elektroniske betalingsløsninger nå. Hvorfor er det likevel så mange mynter i omløp?
– Ved betaling med kontanter er det behov for mynter som veksel, og det vil det fortsette å være i overskuelig framtid, svarer Leif Veggum.
– Har Norges Bank fortsatt store lagre med mynter?
– Vi har beholdninger av mynter for å kunne erstatte slitte mynter, og som beredskapslagre for å kunne dekke eventuell økt bruk av kontanter, for eksempel i tilfelle de elektroniske betalingsmidlene svikter.
– Før det å bruke bankkort ble vanlig, var det ikke uvanlig å finne mynter som folk hadde mistet, på gata og andre steder. Vet dere hvor mange av myntene som er i omløp, som egentlig er blitt borte for alltid, og som derfor aldri vil bli brukt igjen?
– Vi har jo fått med oss at folk innimellom finner mynter med metalldetektor. Vi vet også at det blir gjenfunnet mynter i forbindelse med avfallshåndtering, etter at de har havnet i avfallet. Dette kan være mynter blant annet i vanlig husholdningsavfall, i bilvrak eller sofaer – mynter som for eksempel har ramlet ut av lomma. Men vi har ikke grunnlag for å si at det er snakk om store mengder, svarer Veggum.
– Hvordan vet dere at mynter blir gjenfunnet ved avfallshåndtering?
– Det kommer søknader om å få erstattet mynter som blir skadet, men hvis de blir skadet ved kommersiell avfallshåndtering, erstattes de ikke hos oss. Eierne kan da levere dem på gjenvinningsstasjoner, eventuelt undersøke om de kan selges til aktører som kjøper metall.
Les også: Foreldres skrekkhistorier fra barnehagen: Ettåringer bindes fast, én voksen med 35 barn, ansatte i tårer (+)
Mynter blir ødelagt
– Kan mynter på avveie innebære et miljøproblem, hvis de havner i naturen?
– Vi har ikke grunnlag for å anta at det er mange mynter i naturen, svarer Veggum.
– Blir mynter slitt av å være i omløp?
– Ja, det er ulike typer slitasje. De kan få hakk og de slites mot andre mynter, når de for eksempel ligger i lommebøker.
– Hva skjer med slike mynter?
– Slitte mynter kan erstattes av Norges Bank. I siste fase blir de destruert.
I gjennomsnitt blir drøyt 40 tonn med slitte og skadde mynter destruert av Norges Bank årlig, og siden 2005 har hele 849 tonn blitt destruert, får Dagsavisen opplyst.
– Årsaken til destruksjonen er blant annet slitasje, skade eller at mynten er utgått. Norges Bank utfører selve destruksjonen, der myntene blir ødelagt slik at de ikke lenger kan brukes som mynter, opplyser pressesjef Bård Ove Molberg.
– Deretter selges metallet til godkjente aktører som sørger for videre behandling, herunder nedsmelting og videresalg i markedet, fortsetter han.
– Det er aktørenes ansvar å sikre at den videre behandlingen av metallet skjer i henhold til miljøkrav og andre relevante bestemmelser, påpeker Molberg også.
Les også: Østfold er norgesmestere i utenforskap: – Å ha jobb betyr enormt mye for et menneske (+)
– Ikke datagrunnlag
Hva tenker så de relevante myndighetene om at myntene våre er laget av tungmetaller?
Både kobber, nikkel og sink er omtalt i mange sammenhenger på Miljødirektoratets nettider, i forbindelse med forurensning av både jord og vann og dermed også ulike levende organismer.
– Kan mynter på avveie innebære et miljøproblem, hvis de havner i naturen?
– Vi har ikke datagrunnlag for å kunne si noe om mengden av mynt på avveie eller utlekking fra mynter i jord, men vi antar at dette ikke utgjør et stort problem sammenlignet med andre kilder til forurensning i jord.
Det svarer seksjonsleder Kjersti Gram Andersen i Miljødirektoratet.
Dagsavisen har også vært i kontakt med Folkehelseinstituttet og stilt blant annet følgende spørsmål til ekspertene der:
– Kan langvarig eksponering for mynter innebære noen helsefare – for eksempel for butikkansatte eller andre som er i jevnlig kontakt med mynter over lang tid?
– Kan det at myntene slites ned innebære noen helsefare?
Les også: Trygderettsadvokat: Disse AAP-fellene må du unngå (+)
– Kan oppleve problemer
– Generelt sett er både kobber og sink nyttige metaller for kroppen i lave konsentrasjoner, svarer Tim Hofer, forsker og rådgiver ved Folkehelseinstituttet.
Men…
– I høye konsentrasjoner brukes både kobber og sink som biocider (Kjemiske stoffer som dreper levende organismer, blant annet insekter, mus og rotter, journ. anmrk.), påpeker Hofer.
– Nikkel antas å ikke være essensiell i kroppen, og gir kontaktallergi. Tidligere var dette et problem for brilleinnfatninger og smykker, men nå er nikkel skiftet ut med andre metaller, fortsetter Hofer.
– Når det gjelder disse tungmetallene i mynter, så har de jo blitt brukt lenge til det. Hvis lekkasje av metaller ved mynthåndtering har negative helseeffekter i befolkningen generelt, burde det finnes data på det, påpeker han.
– I henhold til en studie kan likevel individer med nikkelkontaktallergi, oppleve hudproblemer, tilføyer Hofer.
Studien han viser til ble omtalt av det anerkjente britiske naturvitenskapelige tidsskriftet Nature tilbake i 2002. Da fant sveitsiske forskere ut at det ble frigjort fra 240 til 320 ganger mer nikkel fra mynter pålydende 1 og 2 Euro, enn tillatt i henhold til EUs nikkeldirektiv.
I tillegg skriver Folkehelseinstituttet skriver på sine nettsider at «det foreligger studier som tyder på at nikkel er kreftfremkallende, påvirker mottageligheten for infeksjoner, gir allergi/betennelse og kan påvirke hjerte- og karsystemet.»
Hofer kjenner ikke til om partikler som frigjøres ved slitasje av mynter, kan utgjøre et helseproblem.
– Men det er en interessant problemstilling, mener han.
---
Tungmetaller
- En fellesbetegnelse for cirka 60 metaller med større tetthet enn 5 gram per kubikkcentimeter.
- Både kobber, nikkel og sink er tungmetaller, likhet med bly, kadmium, krom, jern, mangan, platina, kvikksølv, tinn, wolfram, sølv og gull.
- Noen tungmetaller er giftige for levende organismer også i meget små konsentrasjoner.
- Tungmetaller er grunnstoffer som ikke brytes ned og de vil derfor akkumulere seg i levende organismer som blir utsatt for dem.
- Det finnes en rekke lover, regler og bestemmelser knyttet til begrensninger av tungmetaller i blant annet mat, og også med tanke på utslipp til både vann og luft.
Kilder: Store norske leksikon, Wikipedia og Miljødirektoratet
---
