– Jeg er utrolig takknemlig for at denne prisen tildeles min mann. Jeg er takknemlig, men samtidig veldig lei meg for at det er jeg som står og tar imot prisen – og ikke han. Det skal ikke være sånn, sa Navalnaja fra talerstolen i Oslo rådhus.
«Menneskerettighetsprisen anerkjenner modige menneskerettighetsadvokater som risikerer, eller har risikert livet for å forsvare rettsstaten og demokratiet», skriver Human Rights Foundation (HRF), som arrangerer Oslo Freedom Forum, i en pressemelding.
Navalnyj døde under uklare omstendigheter i en arktisk straffekoloni i Russland i februar, bare 47 år gammel.
– Det er en stor ære å ha hans kone, Julija, her med oss i Oslo for å ta imot denne prisen som anerkjenner Navalnyjs utrolige mot og hans uforglemmelige ettermæle, sier HRF-leder Thor Halvorssen.
Sterk Putin-kritiker
Navalnyj startet i 2007 en stor antikorrupsjonskampanje og var en av Putins mest profilerte kritikere. Sommeren 2020 ble han forgiftet med nervegiften novitsjok og tilbrakte nær et halvt år på sykehus i Berlin.
Han ble pågrepet umiddelbart ved sin hjemkomst til Russland i januar 2021 og ble satt i en straffekoloni, dømt for en rekke lovbrudd som han og hans støttespillere mente var politisk motivert.
Russiske fengselsmyndigheter meldte 16. februar at Navalnyj hadde dødd plutselig i en straffekoloni i Jamal-Nenets, langt nord i det sentrale Russland.
Samtaler med byrådslederen
Oslo Freedom Forum fikk opprinnelig nei til å holde prisutdelingen på rådhuset, men byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) ba om å avgjørelsen omgjort. Da det ble kjent hvem som ville få prisen, snudde både SV og Arbeiderpartiet, som sammen med Rødt, MDG og Frp opprinnelig stemte mot å la prisutdelingen skje i Oslo rådhus.
– Det er viktig for Oslo å bidra i kampen for demokrati og menneskerettigheter. Derfor er jeg veldig glad for at vi kan dele ut prisen her, sier Solberg (H) til NTB.
At prisutdelingen skjer i rådhuset, mener han understreker Norges støtte for den demokratiske kampen både i Russland og andre land.
Før prisutdelingen mandag kveld var Navalnaja også på besøk hos byrådslederens kontor.
– Vi snakket om hvor vanskelig forholdene er for de som kjemper for menneskerettigheter i Russland og hvordan Putins regime undertrykker enhver uenighet, sier Lae Solberg.
Møtte Eide
Tidligere på dagen møtte både Navalnaja og Navalnyjs tidligere stabssjef, Leonid Volkov, utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Volkov, som tidligere i år ble angrepet på åpen gate i Litauen, der han bor i eksil har fortsatt i rollen som en nær støttespiller for Navalnaja.
Han forteller at de snakket om Russlands framtid i møtet med utenriksministeren.
– Vi snakket om at endringene i Russland kan komme tidligere enn mange forventer. Dette vil skje fordi Russland ikke er Putin, sier han til NTB.
– Alt det som skjer i Russland nå, for eksempel krigen eller drapet på Navalnyj, er bare handlingene til én gal person. Hvis man fjerner ham, vil man se en transformasjon i Russland, tidligere enn ventet, legger han til.
Oppkalt etter afrikansk dissident
HRFs menneskerettighetspris er oppkalt etter den eswatiniske menneskerettighetsadvokaten Thulani Maseko, som ble drept i 2023.
Maseko var en sterk motstander av regimet i den lille afrikanske staten Eswatini og mottok HRFs første menneskerettighets pris etter sin død.
– Navalnyj, en frittalende kritiker av Russlands autoritære regime og en ledende stemme som utfordrer Vladimir Putins kleptokratiske diktatur, representerer selve ånden i rettferdighetsprisen, sier Masekos enke Tanele om årets mottaker.
