Innenriks

Statsråden setter ned foten: Pride-gangfelt er ulovlige

Kommunene har ikke lov til å male regnbuefarger på fotgjengerfeltene for å vise solidaritet med skeive. Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård setter ned foten.

– Jeg oppfordrer kommuner og fylkeskommuner til å markere mangfold og inkludering på annet vis, for eksempel ved bruk av flagg eller bannere i det offentlige rom, skriver samferdselsminister Jon-Ivar Nygård i et svar på stortingsrepresentant Grunde Almeland fra Venstre.

Almeland er provosert over at Statens vegvesen har gått ut og bedt om at det av sikkerhetshensyn blir tydeligere i lovverket at ingen har lov til å male regnbuefarger mellom de hvite stripene i fotgjengerfelt.

«Veioppmerking skal anlegges på ensfarget dekke», heter det i forslaget til presisering av skiltforskriften.

– Dette er en uheldig praksis, da det er viktig at oppmerking utformes på en ensartet og konsekvent måte i hele landet, skriver Vegvesenet om praksisen som startet etter masseskytingen i Oslo sentrum 25. juni i 2022. Angrepet er ansett å være et målrettet angrep mot skeive og det skeive miljøet i hovedstaden.

Høringsnotatet ble sendt ut 8. januar. Avisa Oslo var første ute med å omtale det. Forskriftsendringer kommer ikke til behandling i Stortinget, så de folkevalgte får ikke muligheten til å ta den opp debatt.

Markering mot terror

– Det første kom i stand i Rosenkrantz gate i Oslo, like ved der angrepet fant sted, ifølge Almeland. Riktignok er det veibanen og ikke et eksisterende fotgjengerfelt som er malt i regnbuens farger – det fremste symbolet til pride-bevegelsen.

Siden er det malt regnbuefelt også i blant annet Bergen, Strømmen og Harstad.

– Jeg håper statsråden også forstår verdien av å ha synlige markeringer for kjærlighet og mangfold og mot hat i de ulike bybildene. Regnbuegangfelt har så langt ikke vist seg å skape trafikkproblemer. I stedet har de blitt viktige måter å vise folk at de hører til og er ønsket i kommunen sin.

– Vil statsråden avvise Vegvesenets forslag til forskriftsendring og sikre at kommunene fortsatt har anledning til å markere mangfold og inkludering gjennom fotgjengeroverganger med regnbuefarget underlag? spør Almeland.

Nygård poengterer at kommunene aldri har hatt anledning til «selv å utforme og bruke alternative veioppmerkinger». Han ønsker derfor å presisere og klargjøre «det vi for øvrig anser som gjeldende rett etter skiltforskriften, at veioppmerking skal etableres på ensfarget dekke».

– Pride-felt gir økt risiko

– Samferdselsdepartementets utgangspunkt har derfor vært at slike «regnbuegangfelt» ikke er i tråd med forskriftens krav, selv om det kun fargelegges mellom de hvite stripene, og dermed ulovlig, skriver han.

Nygård mener at markeringene bidrar til økt utrygghet og risiko og at mangefarget oppmerking av gangfelt kan gi usikkerhet både for bilister, gående og syklende om dette faktisk er et gangfelt. Det kan skape farlige situasjoner og ulykker og ikke minst gi uavklarte juridiske ansvarsforhold ved uhell og ulykker, mener han.

– Bakgrunnen for høringen som nå pågår er at enkelte kommuner og fylkeskommuner på eget initiativ har malt med regnbuefarger mellom gangfeltstripene for å markere og vise støtte til mangfold/pride. Dette har de ikke adgang til, skriver Nygård i sitt svar til Venstre-representanten.

Leder Dan Børke i Oslo Pride spør i VG om når kjærlighet til alle ble et punkt på det politiske spekteret. Børke mener regnbuegatene er et viktig tiltak for å symbolisere et inkluderende samfunn. Pride-lederen etterspør sterkere argumenter.

Les også: (+) Nav-forskere peker på én hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge


Mer fra Dagsavisen