Innenriks

Nordtun vil ikke skylde på Høyre etter PISA-nedturen

15-åringene som nå scorer lavere i både matte, norsk og naturfag, har gått åtte år på skole mens Høyre styrte. Kunnskapsministeren gir dem likevel ikke skylden.

– Jeg er ikke opptatt av å skylde på tidligere regjeringer. Jeg er opptatt av hva vi kan få til her og nå, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) til NTB.

Tirsdag mottok Norge nedslående resultater i den internasjonale PISA-undersøkelsen. Den omfattende undersøkelsen er gjennomført i 2022 blant 690.000 elever i 81 deltakerland. Forrige undersøkelse var i 2018.

Norge er blant landene som går mest tilbake siden sist. Men også i flere av de andre landene har resultatene svekket seg tydelig.

Skoleferdighetene til norske 15-åringer har falt kraftig i naturfag, matte og lesing siden 2018. Koronapandemien får noe av skylden.

– Jeg er spesielt bekymret for den store økningen i elever som er på det laveste nivået. Vi har høye ambisjoner for elevenes læring, og dette er en utvikling vi er nødt til å snu, sa kunnskapsministeren i en pressemelding da resultatene ble kjent.

– Årsakene til nedgangen ligger trolig både i og utenfor skolen. Derfor kan ikke lærerne snu denne utviklingen alene. Nå trenger vi en bred mobilisering rundt skolen og et krafttak for at elevene våre skal lære mer, sa Nordtun.

Hun vil nå invitere alle politiske partier til innspill og en bred prosess for å få snudd utviklingen.

– Dette kan ikke fortsette, sier hun.

Høyre-skolen

6111 norske 15-åringer fra 267 forskjellige skoler har deltatt i PISA-undersøkelsen.

Den ble gjennomført våren 2022, et halvt år etter at dagens Ap-Sp-regjering tok over.

– Disse elevene har gått åtte år i en skole styrt av Høyre-regjeringen. Hva tenker du om det?

– Jeg tenker vi må se på hva som har kjennetegnet norsk skole de siste åtte årene. Da er det enkelte ting som peker seg ut, blant annet digitaliseringen, som vi er nødt å få kontroll på, sier Nordtun, som gjentar at hun ikke vill skylde på tidligere regjeringer.

Forgjengeren med stikk

Nordtun tok over som kunnskapsminister i høst etter Tonje Brenna (Ap).

Før det hadde Høyre kunnskapsministeren i seks av åtte år de satt i regjering. Først med Torbjørn Røe Isaksen og deretter Jan Tore Sanner.

Sistnevnte kommer nå med et stikk til regjeringen etter tirsdagens PISA-tall.

– Høyre etterlyser en langsiktig satsing på realfagene og lærernes kompetanse, og advarer mot regjeringens vente og se-holdning, sier Sanner, som i dag er utdanningspolitisk talsperson i Høyre.

Han mener at PISA-undersøkelsen viser en alvorlig utvikling i flere fag, men særlig for matematikk og naturfag.

– Den negative utviklingen sammenfaller med flere bekymringsfulle utviklingstrekk i skolen etter pandemien, sier Sanner.

Frp med kritikk

Frps utdanningspolitiske talsperson, Himanshu Gulati, mener vi ser resultatene av en skole hvor det stilles mindre krav.

– Forstyrrende elementer som mobbing og vold i skolen har fått ta overhånd, sier han.

Når NTB konfronterer Nordtun med Frps kritikk, klarer hun ikke å holde pekefingeren helt nede.

– Jeg er ikke opptatt av å plassere skyld, men når Fremskrittspartiet nå løfter opp akkurat det, så er det jo viktig å se hva man har gjort når man selv har sittet i regjering, sier Nordtun.

Men så legger hun til:

– Jeg er opptatt av å se framover og inviterer nå Frp til å komme med innspill for hvordan vi kan løse det, i likhet med alle andre partier som vil norsk skole vel, sier Nordtun.

– Må bli konkrete

Allerede onsdag har kunnskapsministeren innkalt alle skole- og lærerorganisasjonene til hastemøte om PISA-tallene.

– Vi må bli konkrete og prioritere hvilke tiltak vi skal sette i verk for å snu dette, sier hun.

– Hva er det som har gått galt her?

– Det er ikke ett enkelt svar på det. Det er nok sammensatt. Men jeg ser at digitaliseringen av norsk skole er i verdenstoppen, sier Nordtun.

Hun frykter vi har kommet skjevt ut når iPadene og skjermene har inntatt norsk skole.

– Balansen mellom fysiske lærebøker og skjerm, mellom penn og tastatur, må bli bedre.

Kunnskapsministeren vil også gjøre skolehverdagen mer praktisk, interessant og relevant for ungene, sier hun.

---

Hovedfunnene i Pisa-undersøkelsen

  • Aldri før har norske elever prestert dårligere i gjennomsnitt i matematikk.
  • I lesing og naturfag er de på samme nivå som i 2006, som da var det laveste nivået som er målt.
  • Norge er på samme nivå som OECD-snittet i lesing og matematikk, men under i naturfag.
  • I Pisa 2022 går OECD-snittet ned, men nedgangen for norske elever er større enn de fleste OECD-landene.
  • Fra 2018 til 2022 har andelen lavtpresterende elever (under mestringsnivå 2 av 6) økt fra 19 til 31 prosent i matematikk, fra 21 til 28 prosent i naturfag og fra 19 til 27 prosent i lesing.
  • Samlet sett er det nå 41 prosent av de norske elevene som kan betegnes som lavtpresterende i ett eller flere fagområder.

---

Les mer om skole her

Nyeste fra Dagsavisen.no: