Fra retten

Forsvarernes prosedyre: Vassbakk har ikke voldtekt og drap som modus

Seksuelt motiverte rovdrap på ukjente jenter er ikke den Tengs-tiltaltes modus, hevdet forsvarerne i retten. Tvil om bevisene må føre til frifinnelse, ber de.

– DNA må aldri være det eneste beviset. Alle de sakkyndige i saken vår har vært helt klare på det. Det er viktig, fordi funn av DNA sier ingen ting om når materialet ble avsatt og hvordan det ble avsatt, sa advokat Stian Bråstein da han prosederte for forsvaret i Tengs-saken.

Han poengterte at det ikke kan fastslås med sikkerhet at genmaterialet som er funnet på strømpebuksa til Birgitte Tengs (17) stammer fra Johny Vassbakk. Langt mindre kan man si noe sikkert om hvordan materialet har blitt avsatt på strømpebuksa.

– Dette er to eksempler på hvor prinsippet om rimelig og fornuftig tvil kommer inn med full styrke, sa han.

Saken mot Johny Vassbakk – mannen påtalemyndigheten mener voldtok og drepte Birgitte Tengs (17) for over 28 år siden – blir tatt opp til doms tirsdag. Aktoratet avsluttet mandag sin prosedyre med å be retten finne 53-åringen skyldig i drapet og dømme ham til 17 års fengsel.

Forsvarerne mener på sin side at allerede syltynne DNA-bevis er blitt ytterligere svekket etter at saken gikk for tingretten. Dernest er det få eller ingen holdepunkter i de andre bevisene som er ført for retten, som er egnet til å bygge oppunder aktors hovedhypotese om drapet Tengs, mener de.

Forsvarerne kommer til å framholde at det er for stor tvil til domfellelse og konkludere prosedyren tirsdag ettermiddag med å be retten frikjenne Vassbakk.

Sår tvil om DNA

Vassbakk trenger ikke bevise at det ikke er han som har avsatt DNA på strømpebuksa. Det holder å etablere tilstrekkelig tvil om det. Og tvilsmomenter er det en hel mengde av i Tengs-saken, skal vi tro forsvarernes prosedyre:

* Den mannlige kjønnsmarkøren som er funnet etter DNA-analyser, kan tilhøre 18 andre personer i Johny Vassbakks farslinje. Ingen av dem er identifisert eller lokalisert.

* Om retten likevel skulle mene det er Vassbakks genmateriale, sier ikke funnet noe om når og hvordan det er avsatt.

* Det er faglig dekning for at DNA kan oversmitte eller at prøven kan bli forurenset, slik at DNA-beviset kan ha en annen opprinnelse enn aktor vil ha retten til å mene.

* Strømpebuksa er blitt håndtert på en slik måte at oversmitte kan ha funnet sted etter at den ble sikret av politiet.

* Det er svak støtte for at DNA-beviset er avsatt i Birgitte TengsŽ blod. Bare én av ni prøver gir støtte for en slik konklusjon, ifølge forsvarerne.

* Nye analyser etter at saken gikk for tingretten har avdekket DNA fra andre menn enn Vassbakk.

– Hvorfor er disse funnene uskyldige og ikke Johnys, spurte medforsvarer, advokat Stian Kristensen, da han tok over for Bråstein.

– Funn av DNA må settes inn i kontekst – altså sakens øvrige omstendigheter. Kan dere utelukke at den svært beskjedne mengden DNA på strømpebuksa er avsatt på andre måter enn gjennom drapet, slik aktoratet mener de andre funnene er? spurte forsvareren henvendt til dommerpanelet i Gulating lagmannsrett.

Voldtekt og drap

Kristensen viste dessuten til at Birgitte Tengs var blitt utsatt for et seksuelt overgrep før eller etter at hun ble drept. Og drapet ble begått med en ekstrem og overdreven mengde vold, langt mer enn det som var nødvendig for å drepe.

Omstendighetene stemmer ikke overens med Vassbakks modus, ifølge Kristensen. Han viste til at påtalemyndigheten nettopp ber retten ta Vassbakks avvikende seksuelle preferanser til inntekt for at han er drapsmannen.

Men det er ikke noe som er avdekket om Vassbakks seksuelle preferanser som stemmer overens med det som skjedde på Gamle Sundvegen i Kopervik natt til 6. mai 1995.

– Modus kan være relevant, men hva slags modus er det Vassbakk har i så fall? Er det å drepe en ukjent jente, med så sterk vold at det er mer en det som skal til for å drepe? De forholdene han er domfelt for, viser det motsatte. De viser at han er ganske feig i sin tilnærming til jenter og at han ikke har noe grunnleggende raseri mot dem, sa Kristensen.

Han mener aktoratets framstilling av Vassbakk og hans angivelige modus, er et karakterdrap, som kun har til hensikt å «gjøre ham til et utskudd, en som er annerledes enn oss, og senke terskelen» for domfellelse.

Tengs-saken har verken vitner eller sakkyndige opplysninger som støtter oppunder aktoratets hypotese om at det er en sammenheng mellom Vassbakks modus og handlingene Birgitte Tengs ble utsatt form, ifølge Kristensen.

Saken blir tatt opp til doms tirsdag ettermiddag. Retten har varslet sin konklusjon 5. desember.


(©NTB)

Mer fra Dagsavisen