Innenriks

Kompetansekrav i barnevernet må revurderes, mener Fagforbundet

Intensjonen var god, men kompetansekravene til barnevernsansatte fører til store problemer, mener Fagforbundet. De ber regjeringen snu.

Barnevernsansatte mener de nye kompetansekravene er for rigide. De frykter at bemanningen kommer under press, og at barna risikerer å måtte vente lenger. Foto: Sara Johannessen Meek / NTB

Av Anne Marjatta Gøystdal/NTB

Fra nyttår ble det innført nye krav til nyansettelser. Skal man jobbe i barnevernsinstitusjon, må man ha bachelorutdanning. For barnevernet i kommunene er kravet master.

Det fører til at fagarbeidere og ansatte uten formalisert kompetanse blir skjøvet ut, noe som vil gi dårligere tjenester, mener Fagforbundet.

– Vi er bekymret for at barnevernstjenesten rett og slett kneler. Det er ingen til å erstatte disse medarbeiderne, sier forbundsleder Mette Nord til NTB.

Mener kravet må revurderes

Torsdag forrige uke stilte landsstyret seg bak en uttalelse der de ber regjeringen om å revurdere og stoppe «avskiltingen» av fagarbeidere og assistenter i institusjonsbarnevernet.

Oppsummert går kritikken ut på:

  • Det er ikke tilgang på nok ansatte med høyskole/universitetsbakgrunn. Det gjør det vanskelig å få tak i medarbeidere, spesielt vikarer. Resultatet er at barnevernstjenesten kommer under mer press.
  • Det er mulig å søke dispensasjon, men det medfører mye byråkrati og tar ressurser vekk fra annet viktig arbeid.
  • Kravet bryter regjeringens tillitsreform. Barnevernstjenesten er best i stand til å vurdere behovet.
  • Kompetansen til fagarbeidere og andre ansatte uten bachelor/master undervurderes. Mange har lang erfaring og realkompetanse som er sentral i arbeidet de utfører.

– Rigid system

Ifølge Fagforbundet er 1.700 vikarer tilknyttet institusjoner, men rundt 900 av disse kan barnevernet ikke benytte seg av etter at kompetansekravet ble innført, med mindre det søkes om dispensasjon.

Resultatet kan bli at barn risikerer å vente lenger på å få den hjelpen de skal få, mener Nord. Barnevernstjenestene har vært i et kritisk søkelys den siste tiden. I en rekke saker omtalt i mediene har det kommet eksempler på at barnevernet ikke har fungert optimalt. Nord mener det er viktig å heve kompetansen, men at kravene ble for rigide.

– Det er ikke sikkert at det er studiepoengene som gjør barnevernstjenesten god. Det handler om å skape en god kultur og gode rammer. Ledere må drive utviklingsarbeid, ikke drive med tellekanter, sier hun.

Mange vikarer

Det er stort innslag av vikarer i barnevernstjenesten, noe som gjør utfordringen særlig merkbar, påpeker foretakstillitsvalgt Bjørn Ingar Skogvang i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).

– Flere enn halvparten er vikarer, hvis vi teller antall hoder. Og de utfører rundt en tredel av årsverkene, sier han.

Han mener innføringen av kompetansekrav kunne ha blitt løst på en smidigere måte. For eksempel at visse kriterier innebar at det vil innvilges dispensasjon.

– Nå har vi fått en veldig kronglete og byråkratisk måte å gjøre det på, sier han.

Saken fortsetter under videoen

Toppe ser utfordringen

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) sier hun har fått med seg bekymringen som er reist.

– Målet med de nye kompetansekravene har vært å øke kvaliteten i tilbudet til barn og unge. Jeg ser at det kan være utfordrende å møte disse kravene nå som de nylig har trådt i kraft, skriver hun i en epost til NTB.

Toppe er opptatt av at kravene må praktiseres slik at de sikrer tverrfaglig kompetanse hos dem som jobber nærmeste med barn og unge som bor på institusjon. Hun lover at hun følger nøye med på hvordan rekrutteringen går.

– Kompetansekravet i barnevernsinstitusjoner gjelder for nye ansettelser. Fagarbeidere i barnevernsinstitusjoner kan altså fortsette i jobben sin, og de kan få forlenget arbeidsforholdet sitt eller gå over til fast stilling dersom de er midlertidig ansatt, sier hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen