Innenriks

Esa med nye regler: Åpner for mer statsstøtte for å gjennomføre det grønne skiftet

EØS-tilsynet Esa har vedtatt nye og mer romslige retningslinjer for statsstøtte til klima-, miljø- og energitiltak.

Konkurransedirektør Gjermund Mathisen i EØS-tilsynet Esa sier at det nå vil bli lettere for bedrifter å få støtte til å gjennomføre klimatiltak som ikke er lønnsomme. Der hvor det oppstår et «hull» i finansieringen, kan staten dekke hele dette gapet. Dette er nytt. Målet er å gjøre det lettere for bedrifter å løfte grønne investeringer over en kneik.

– De nye reglene anerkjenner at det må gis betydelig mer statsstøtte for å oppnå det grønne skiftet, sier Esas konkurransedirektør Gjermund Mathisen til Energi og Klima.

Direktør for konkurranse og statsstøtte i ESA, Gjermund Mathisen, utenfor EFTA-huset i Brussel.

Mathisen sier at dette vil åpne for mer statsstøtte enn det som gjaldt etter de gamle reglene.

Men Mathisen sier at det kanskje ikke blir enklere for den enkelte bedrift å få støtte, fordi konkurransen om støttekronene vil hardne til. Det er ventet at flere vil melde seg på.

Adopterer Kommisjonens regler

Retningslinjene som Esa vedtok tidligere i februar, samsvarer med de som nylig ble vedtatt av Europakommisjonen. De erstatter tidligere retningslinjer for støtte til miljøvern- og energirelaterte prosjekter som gjaldt for perioden 2014–2021.

De nye retningslinjene åpner også for støtte til nye områder. Kommisjonen nevner konkret alle teknologier som kan bidra til det grønne skiftet og peker på fornybart hydrogen, strømlagring og dekarbonisering av produksjonsprosesser.

De reviderte retningslinjene gir også veiledning om energieffektiviseringstiltak, støtte til utslippsfri trafikk, infrastruktur, sirkulær økonomi, reduksjon i forurensing, beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold, samt tiltak for å ivareta energiforsyningssikkerhet.

Enklere behandling av store prosjekter

I pressemeldingen skriver Esa at man skal forenkle «behandlingen av store støttetildelinger under ordninger godkjent av Esa. Videre gjør retningslinjene det enklere og raskere for statene å få godkjent flere typer klima-, miljø- og energistøtte.»

Før var reglene slik at store prosjekter måtte ha egen godkjenning fra Esa, selv om de ble støttet innenfor allerede godkjente ordninger. Dette kravet skrotes.

Det betyr at Enova innenfor sine Esa-godkjente støtteprogrammer nå kan tildele flere hundre millioner kroner i støtte uten å måtte legge hvert av de store prosjektene fram for Esa. Dette vil gjøre saksbehandlingen raskere og mer effektiv.

Mathisen viser til at dette kan dreie seg om prosjekter fra alt til energieffektivisering i industrien til støtte til havvind.

Hente inn private investorer

De nye reglene har også en tilpasning til taksonomien. Det vil si ordningen som skal få private investeringer til mer bærekraftige formål. Derfor vil det også bli lettere å få statsstøtte til prosjekter som også har private partnere.

– Det er en erkjennelse av at dersom en skal få til det grønne skiftet klarer en ikke dette bare med privat eller statlig kapital, sier Mathisen.

Selv om retningslinjene åpner for mer sjenerøs statsstøtte, skal det skje innenfor EØS-avtalens generelle bestemmelser. Prinsippene om å belaste skattebetalerne minst mulig og å unngå konkurransevridninger i EØS, ligger fast. (Energi og Klima)

Alf Ole Ask er Energi og Klimas korrespondent i Brussel. Ask skriver om det som skjer innen klima- og energifeltet i EU, og hvordan dette påvirker oss i Norge. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis. Stillingen i Brussel er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen