Innenriks

Oljeministeren: – Vi vil gi næringen tilgang på leteareal

SV kaller det en «milepæl» at de fikk med Ap og Sp på at det ikke blir en 26. konsesjonsrunde neste år. Men olje- og energiministeren tilbakeviser at det er snakk om noen ny kurs i letepolitikken.

Tirsdag ble SV-leder Audun Lysbakken kjørt hardt i Politisk kvarter på NRK på hva partiet egentlig har fått til i oljepolitikken. I budsjettet har SV fått inn at det ikke blir en 26. konsesjonsrunde i 2022. Det står også at CO₂-avgiften på norsk sokkel skal økes med 28 prosent.

Det er de såkalte nummererte konsesjonsrundene som SV har fått stanset i ett år. Disse rundene gjennomføres vanligvis annethvert år og gjelder de umodne områdene på norsk sokkel, som vil si der det ikke er aktivitet fra før. De siste årene har disse rundene blitt mindre viktige, og da Solberg-regjeringen utlyste ni områder i den 25. konsesjonsrunde var det bare sju oljeselskaper som søkte om nye utvinningstillatelser.

Det er langt større interesse for konsesjonsrundene som skjer gjennom tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO). Dette er områder hvor det allerede er infrastruktur på plass. I januar utlyste regjeringen 61 utvinningstillatelser gjennom TFO-ordningen, og det ble meldt om stor interesse fra oljeselskapene.

SV gikk til valg på full letestans, men TFO-rundene skal fortsette som før. De andre partiene som også ville stanse all leting etter mer olje og gass, var derfor skuffet over hva SV hadde fått til gjennom budsjettforhandlingene.

– Hele 523 av de 545 lisensene som er blitt delt ut de siste åtte årene, har vært i forhåndsdefinerte områder. De røres ikke i det hele tatt med denne budsjettenigheten, uttalte MDGs Kristoffer Robin Haug, til NTB.

Ser ingen ny kurs

Lysbakken derimot kalte det en milepæl og et viktig steg at de fikk stoppet tildelingsrunden i umodne områder i 2022. I Politisk kvarter viste han til at det er første gangen det skjer, men understreket samtidig at de gjerne skulle fått til mer.

Miljøorganisasjonene er skuffet over oljepolitikken til den nye regjeringen og ser ingen kursendring.

– Det skulle bare mangle at det ikke blir en 26. konsesjonsrunde neste år. Jeg tror heller ikke det var lagt en plan for det. Disse konsesjonsrundene har uansett blitt mindre og mindre viktige. Et taktskifte ville man først fått om partiene hadde blitt enige om at det ikke skal deles ut nye letelisenser gjennom TFO-ordningen, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Dagsavisen har vært i kontakt med Olje- og energidepartementet og spurt om det var planlagt noen 26. konsesjonsrunde i 2022.

– Det har ikke vært tidfestet når en eventuelt 26. runde skulle lyses ut, dermed har det heller ikke være igangsatt noe arbeid med dette i departementet, svarer olje- og energiminister, Marte Mjøs Persen (Ap).

Marte Mjøs Persen (Ap) tok over som olje- og energiminister etter Tina Bru (H).

Overfor Dagsavisen slår hun fast at regjeringen ikke går inn for noen ny kurs i oljepolitikken.

– Vi skal utvikle, ikke avvikle. Totaliteten i dette budsjettet gir økte insentiver til klimatiltak i sektoren, men den forutsigbare og stabile norske petroleumspolitikken skal videreføres, sier Persen.

Hun understreker også at konsesjonspolitikken ligger fast.

– Vi vil gi næringen tilgang på leteareal slik at det kan skapes verdier fra statens petroleumsressurser også fremover. De årlige TFO-rundene vil fortsette også i 2022.

Etterlyser kraftfulle tiltak

Gulowsen i Naturvernforbundet mener dette ikke holder.

– Dette viser bare hvor utrolig vanskelig det er for Ap og Sp å innse at det nå trengs en ny kurs, sier Gulowsen.

Bellona tror heller ikke at SVs gjennomslag vil føre til en ny kurs i oljepolitikken. Christian Eriksen, som er fagsjef i Bellona, viser til at de nummererte konsesjonsrundene ikke gjennomføres hvert år.

– Det gikk nesten fire år mellom 24. og 25. konsesjonsrunde. Nå må det jobbes med å begrense tildelingene gjennom TFO-ordningen, sier han.

Eriksen og Bellona mener økningen i CO₂-avgiften heller ikke vil føre til noen stor omstilling som får klimagassutslippene nok ned.

– Denne avgiftsøkningen vil ikke drive fram storskala omstilling i seg selv. Den øker insentivet til å investere i tiltak som kutter utslipp, men tross varsel om langt høyere avgiftsnivå fremover, er det ingenting som tyder på at næringen nedskalerer planer for leting eller utbygging. Omstilling krever flere og mer kraftfulle tiltak enn avgiftsøkningen i dette statsbudsjettet, sier Eriksen.

– Må slå inn en større kile

SVs Lars Haltbrekken peker på at partiet har fått til mer enn å sette en stopper for en 26. konsesjonsrunde og doble økningen i CO₂-avgiften til oljeselskapene.

– Vi har sikret at flere av olje- og gassprosjektene nå må behandles i Stortinget gjennom å senke beløpsgrensen for hvilke prosjekter som må gjennom en stortingsbehandling. Dette er viktig fordi flere av prosjektene kan være ulønnsomme for samfunnet. Da trengs det en grundig behandling. Vi har også fått gjennomslag for utredning av et omstillingsfond og utredning av en klimaavtale med oljeselskapene, der de må forplikte seg til å kutte sine utslipp.

Selv om det ikke var satt i gang noe arbeid med en 26. konsesjonsrunde i departementet, mener han det var viktig å få slått det fast at det ikke blir en slik runde neste år.

– Departementet svarer bare at de ikke har satt i gang noe arbeid ennå. Tidsmessig ville det vært naturlig med en ny konsesjonsrunde i 2022. Vi har uansett fått slått en kile inn i den prosessen ved å si at det ikke skal komme en 26. konsesjonsrunde. Så må vi også få stoppet den i 2023.

Han sier at SV også kommer til å fortsette kampen for å få stanset tildelingene av utvinningstillatelser gjennom TFO-ordningen.

– Nå har vi tatt et viktig første steg ved å stanse konsesjonsrunden for neste år, men vi må slå inn en enda større kile for å få et større taktskifte enn dette.

Oljebransjen er bekymret

Bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass er heller ikke helt fornøyd med det Ap og Sp har blitt enige med SV om i budsjettet.

– Vi er bekymret for at 26. runde blir utsatt. Det viktige er at det blir gjort tilgjengelig attraktivt areal for å sikre arbeidsplasser og inntekter til fellesskapet som også skal bidra til den grønne omstillingen. Produksjonen på norsk sokkel vil reduseres mye framover, derfor er det behov for å lete etter olje og gass for å hindre en for bratt nedgang, sier Hildegunn T. Blindheim, som er direktør i Norsk olje og gass.

Blindheim er også bekymret for at økningen i CO₂-avgiften kan bli dyr for oljeselskapene, men hun mener det er for tidlig å si hva slags konsekvenser økningen vil ha for oljebransjens prosjekter.

– Dette er en betydelig kostnadsøkning. Petroleumsnæringen i Norge er allerede blant de næringene som betaler høyest samlet CO₂-pris globalt gjennom CO₂-avgift og kvotepris.

Norsk olje og gass mener de økte inntektene fra avgiftsøkningen må gå til målrettede investeringer i hydrogen, CO₂-fangst og -lagring og havvind.

– Dette kan for eksempel gjøres gjennom et CO₂-tiltaksfond som kan bidra til å redusere utslipp på tvers av flere sektorer og støtte utviklingen og implementering av nye null- og lavutslippsteknologier som CO₂-fangst og -lagring, hydrogen og havvind, sier Blindheim.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen