Langt flere dør nå enn under pandemiens første år

At dødeligheten gikk ned har vært en av de mer overraskende konsekvensene av pandemien og smitteverntiltakene i Norge. Med nedstengning og forbud mot en rekke aktiviteter, bremset man ikke bare koronaviruset men også andre luftbårne sykdommer.

[ Hvor ofte får barn langvarige koronasymptomer? Dette viser forskningen ]

Siden juli har imidlertid denne utviklingen snudd. 10.126 dødsfall er meldt i perioden uke 29 til uke 41 i år, viser tall Aftenposten har hentet fra SSB. Sist det var like mange dødsfall i dette tidsrommet var i 2003.

Økningen i dødeligheten ser ikke ut til å kunne tilskrives koronaviruset. Fra uke 29 til 41 var det 91 dødsfall knyttet til korona, som utgjør kun 0,89 prosent av alle dødsfallene. Det kan imidlertid ikke utelukkes at noen koronadødsfall ikke fanges opp.

En teori er at smitteverntiltakene har «utsatt» døden for mange av dem som er i en alder der det er normalt å dø, sier SSB-forsker Anders Sønstebø. Det er i aldersgruppen 75–84 år økningen i dødsfall er størst.

– De kan se ut som de som ikke døde tidligere, dør nå, sier han til Aftenposten.

Saken fortsetter under videoen

FHI sier de følger utviklingen med stor interesse.

– Vi har lite erfaring med dette. Vi har ikke tidligere hatt en så lang periode med underdødelighet før. Stort sett har det vært en jevn kurve over veldig mange år, sier FHI-direktør Camilla Stoltenberg.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen